Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Det foregår mye når Yrsa Sigurdardottir skriver sine kriminalromaner med politietterforskeren Huldar og barnepsykologen Freyja i hovedrollen. Denne gangen er det en mann som blir hengt i naturområdet Galgahraun. Politiet må ut og hente liket, samtidig er en kinesisk delegasjon på vei ut til Bessastadir, den islandske presidentens bolig som har direkte utsikt til, ja nettopp, stedet der mannen ble hengt. Erle, lederen for avdelingen er stressa og med en praktikant fra høyskolen, Lina som stadig påpeker feil som blir gjort eller forbedringer som kan gjøres, så er det ofte Huldar som får skyllebøttene. Huldar har vært ute for Erle sine overhøvliger før, så han tar ikke dette så tungt det er andre ting han er mer opptatt av, for eksempel å være mer sammen med Freya… Politiet finner ut at offeret heter Helgi, han bodde i en luksusleilighet og hadde inntekter fra finansmarkedet. Han reiste mye og var ofte i USA der han hadde jobbet i flere år. Når de besøker leiligheten hans finner de en liten gutt på 4- 5 år som ikke klarer å gjøre rede for seg. Han vil til mamma, men han vet ikke hva hun heter og han vet bare hva de kaller pappaen. Freya blir kalt inn for å ta seg av gutten og Huldar og hun må samarbeide om saken. Freya bor i broren sin leilighet og passer datteren hans Sara, verdens sureste unge, tror Freya. Han sitter for tiden i fengsel, men skal snart ut og da må hun finne seg et nytt sted å bo. Broren foreslår at hun kan bo hos en kompis av ham som skal inn og sone et par år. Hun lurer på hva som er catchet med dette tilbudet, når hun får vite det må hun gå i tenkeboksen. Det er ikke lett å få hull på hvem som står bak mordet på Helgi. De finner ut at han har noen kamerater som har holdt sammen siden skoletiden. De har alle respektable jobber, noen har familie og de bedyrer alle at dette mordet kom som et sjokk på dem. De har et felles nettsted der de deler filmer, filmene som ikke tåler dagslys. De tror forumet er helt lukket, men plutselig er det noen som har overtatt styringen og sender truende meldinger til dem. Huldar og kollegene nøster i tilsynelatende løse tråder, men ved tålmodig arbeid, timer med gjennomgang av overvåkingskameraer finner de til slutt løsningen. Det viser seg at Sara som Freya passer, synes at Huldar er verdens morsomte mann og han kan selvsagt ikke la være å benytte seg av dette fortrinnet for å kunne tilbringe noen timer sammen med Freya.

Jeg er veldig begeistret for Yrsa Sigurdardottir sine krimbøker. De handler om samfunnet, relasjoner mellom mennesker både når det gjelder offer og deres næremeste og livet på politistasjonen. Det er ikke bare politifolk som har en lurvete livsstil, vi får virkelig glimt av det andre kan ha å streve med også. Romanene velter seg ikke i blod og gørr, noe som jeg synes er bra og forfatteren klarer å skape hele personer av hovedpersonene sine og noen av deres nærmeste samarbeidspartnere eller støttespillere. God krim! Anbefales. Tine har også skrevet om denne boken.

Da jeg ble oppmerksom på J.A. Baker og hans bok Vandrefalken ble jeg nysgjerrig. Jeg er ikke så veldig interessert i fugler, men husbonden er svært interessert og han har utrettelig har prøvd å lære meg å gjenkjenne fugler både av utseende og sang. Jeg lærer noen i løpet av våren og sommeren og så glir de ut av hodet igjen når det blir høst og de fleste drar sørover. Når så våren kommer så er det påán igjen…

Det som fasinerte meg ved denne boka var at Baker observerte fugler og da særlig vandrefalken og skrev om den på er slik måte at  helheten i naturen kommer fram. Han har selvsagt hovedfokus på vandrefalken, men naturen rundt spiller også en viktig rolle. Boken har fått panegyriske omtaler og det er helt fortjent, synes jeg. Boka er første gang utgitt på norsk i år, men den ble utgitt i England i 1967 og har fått mye oppmerksomhet både da og senere.

Boka innledes med en ganske lang introduksjon av både boka og forfatteren og det gir en fin bakgrunn for å forstå valgene Baker gjorde for å lage en helhetlig fremstilling av vandrefalkens liv og levnet. Boken er bygd opp som en dagbok med observasjoner fra 1. oktober til 4. april der vandrefalken er i fokus, bokstavelig talt. Baker selv prøver å gjøre seg til en skygge eller noe som er en del av landskapet og han beveger seg slik at han opptar minst mulig plass. Vi får ikke høre noe om hans tanker omkring det han ser, men han viser oss bilder av landskapet, andre fugler og dyr og hvordan været forandrer seg både gjennom dagene og årstidene. Landskapet er i nærheten av Essex og Baker sykler omkring for å finne vandrefalken og når den er funnet blir han sittende og observere hva den gjør, hvordan den flyr og ikke minst hvordan den jakter. Han skriver om sin bekymring for utrydding av arten og han reflekterer over menneskelige installasjoner og hva de bidrar til i fugler og dyrs liv. Baker skriver nærmest lyrisk prosa, det er magisk vakkert og gir noen frydefulle assosiasjoner. Denne boka er et must for alle fugleinteresserte og for dere som er som jeg, sånn passe interessert, så er prosaen boka er skrevet i vel verdt å lese. Boka er en klassiker og for dere som liker klassikere, les den. Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Solum Bokvennen forlag.

Fiona Mitchell debuterer med denne romanen Hushjelpens rom. Boka er en del av Gyldendal sin serie Lesetid og er faktisk en bok man kan lære litt av. Søstrene Dolly og Tala kommer fra Filippinene og arbeider som hushjelper i Singapore for å kunne sende hjem penger til familien. Det er på tusenvis av kvinner fra Filippinene som arbeider i Singapore. De er med på å holde hjulene i gang for utenlandske familier som bor der i kortere eller lengre tid. Dolly har en datter som hun ønsker skal få et bedre liv enn henne, derfor sender hun penger hjem til bestemoren som tar seg av datteren mens hun jobber. Dolly baker de lekreste kaker, hun er glad i de to guttene i familien hun jobber for, men hun har et heller anstrengt forhold til fruen i huset. Dolly bor på et lite kott, dvs vaskerommet i leiligheten og det er minimalt med privatliv for henne. Søsteren Tala er noen år eldre. Hun har to sønner som er ungdommer og hun har bestemt at den ene av dem skal gå på skole, men gjør han egentlig det? Tala bor i kottet/ vaskerommet til fru Heng, sin arbeidsgiver. Hun har spurt lenge om å få en vifte på rommet, men når hun endelig får den oppdager hun at det er et overvåkingskamera i viften. Hushjelpene må gjennom en viss regulering for å kunne jobbe i Singapore; de må bare ha en arbeidsgiver og de må ikke være gravide når de kommer eller bli gravide mens de er her. Tala tjener så dårlig hos fru Heng at de har inngått en avtale om at hun kan jobbe hos flere dersom fru Heng får en del av det hun tjener. Dette er ulovlig, men Tala tar sjansen. Vi møter også Jules i denne romanen. Hun er jordmor og flytter inn i boligkomplekset der Dolly jobber. Hun blir kontaktet av Dollys arbeidsgiver Amber og blir med i en litteraturgruppe. Jules og mannen kan ikke få barn, de har brukt tusenvis av pund på mislykkede forsøk og nå holder de på å gi opp. Jules orker ikke jobbe som jordmor når hele henne lengter etter selv å bli mor. Tala begynner å jobbe for Jules og når hun får et innblikk i forholdene hushjelpene arbeider under blir hun helt sjokkert. På nettet dukker «Vandas Blogg; mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp» opp. Bloggen gir grunnleggende regler for utenlandske hushjelper blandt annet å ta fra dem passet, hvordan de bør ha maten sin adskilt fra resten av familen, slik at de ikke drikker den dyre kaffen eller spiser for mye. Hushjelpen må heller ikke kjefte på barna, hun skal bare passe dem og lage mat til dem, ikke lære dem forskjell på rett og galt. Slik fortsetter reglene å komme på denne bloggen, en blogg som både hushjelper og arbeidsgiverne deres leser. Tala ser seg lei på dette. Hun griper selv til tastaturet og lager sin egen blogg Hushjelphackerens blogg; Hvordan er det å være hushjelp. Her får «Vanda» svar på tiltale på en svært direkte måte og det urettferdige og umenneskelige systemet blir adressert. Ingen av de andre hushjelpene vet hvem som står bak Hushjelphackeren og heller ikke Vandas blogg, men de gjetter. Det står mye på spill for Tala for hun vet at om det blr oppdaget at hun står bak bloggen så er det første fly hjem til Filippinene.

I denne romanen møter vi både hushjelper og arbeidsgivere, begge parter har sitt å stri med, men jeg blir slått av forskjellene. Hushjelpene har lite og kan lett bli fra tatt det lille de har. Arbeidsgiverne har i grunnen bukta og begge endene og kan gjennom sine valg gjøre urettferdigheten mindre for sin ansatt. Romanen setter et skarpt søkelys på forskjellene, men det pekes ikke på noen strukturelle løsninger for å endre situasjonen. Det er nå helt sikkert ikke meningen heller, men det fikk ihvertfall meg til å tenke litt. Tala er et forfriskende bekjennskap og det er absolutt en lysning i tunellen for henne når boka slutter. Boka er lett å lese og som sagt den gir noe å tenke på. Anbefales!

Pølsetjuven er debutboka til Marianne Gretteberg Engedal. Kjell er hovedpersonen i boka. Han er ni år og født inn i en familie av tyver. Alle stjeler og det skal Kjell gjøre og! Men Kjell vil ikke være en tyv, han stjeler bare ting som ingen vil ha. Foreldrene er ikke fornøyd og moren hans kaller dette for rydding : «Nei. Å plukke søppel er ikkje å stele, det er å rydde. Tjuvar ryddar då ikkje». Bestevennen til Kjell er Pølse-Per og da han forteller høyt og tydelig på skoleplassen at han og familien skal reise på ferie, får brødrene til Kjell den gode ideen at nå kan de stjele fra huset til Pølse-Per. Kjell prøver alle metoder for å slippe å stjele fra vennen sin, men han skal og må være med! Familien til Kjell tømmer huset til Pølse-Per og Kjell stjeler et bilde. Kjell får ikke sove, så dårlig samvittighet har han. Han bestemmer seg for å levere tilbake bildet og sniker seg ut i natten. Her møter han flere mennesker som har gjemt seg i skogen fordi de ikke lenger vil være ordfører, slakter eller bussjåfør. De hjelper ham med å få alle tingene til Pølse-Per tilbake i huset, men dette blir selvsagt oppdaget av familien hans. Kjell blir oppsagt som tyv og må finne noe annet å gjøre – han har en plan…

Dette er en herlig bok om å finne ut hvem man er og hva en har lyst til å gjøre. Det er mye å snakke om her, både når det gjelder familie, forventninger, våge å være seg selv, stå på sitt og å hjelpe andre. Illustrasjonene er detaljrike og vi kan se hvordan de forskjellige familiene i den vesle byen er karakterisert, noen med kaninører og noen med tre bein. Kjell og familien hans har masker og stripete gensere, klassisk tyv altså. Boka er en fryd å lese og kommer nok til å bli en av årets perler. Hilde Dybvig har skrevet en grunndig omtale av boka her. Boka er utgitt av Samlaget. Jeg lånte boka på biblioteket.

Vegard Markhus er forfatter og illustratør bak Det runde problemet.  Denne boka handler om Robert. Han føler at han mangler noe. Han hører ikke, han ser ikke og det meste er bare rot. Kanskje det hjelper hvis han rydder litt? Mens han gjør det finner en han en rar og rund ting. Han rydder klær og sokker, men hvor skal han rydde den runde tingen? Den runde tingen har små hull med noe flytende inni, den har bust, kan det være en kost? Det er ikke en kost, men kan det være en ball? Han sparker til ballen, men det var absolutt ikke en ball! Robert blir lei seg, men så kjenner han en hånd på skulderen. Det er sikkert naboen som er lei av å få ikke-baller inn på eiendommen sin. Naboen har funnet noe han tror er Robert sitt. Han henter limet og Robert kjenner hvordan det kiler på halsen og så går det endelig opp for Robert hva han har manglet.

Bøkene til Markhus er sære, spesielle og jeg undrer meg stadig over at de har en så sterk appell til leserne, for noen av temaene er litt smågroteske. Han klarer uansett å fange leseren med sine absurde tegninger og hendinger. Han utnytter på en snedig måte bladvendingens magi både i denne og andre bøker og det er alltid en varm og lun humor i bakgrunnen. Det er store illustrasjoner og stor tydelig tegnet tekst på nynorsk (hurra), slik at en ganske fersk leser skal kunne lese denne selv og kanskje ha en medleser til å undre seg over alt som skjer. Boka er utgitt av Aschehoug. Jeg lånte den på biblioteket.

Anna R. Folkestad har laget denne fine bildeboka om Ulla, sauen som er veldig flink til å gjemme seg og som gjerne vil være venner med alle. Ulla er med i en liten saueflokk med Ronny, Albert og Ullbert. Hun har truffet en kanin som gjerne vil være med i en flokk og Ulla gjør sitt beste for å få henne med i flokken. Ronny, Albert og Ullbert sier at skal du være med i en flokk må du være flink til noe. De tre guttene i flokken er veldig flinke til noe og Ulla er flink til å gjemme seg. De ber henne gjemme seg så skal de lete etter henne. Ulla finner det perfekte gjemmestedet, men det går veldig lang tid og hun hører ingenting. Kanskje hun har gjemt seg for godt? Ulla begynner på veien hjem, men hvor er den? Hun treffer en bever og spør om over elva er veien hjem, ja, det kan det være, sier beveren. Han må hjelpe henne og han vil bli med et stykke. Det er fint med flokk sier Ulla, da behøver en ikke kjenne seg så alene. De treffer en røyskatt som hjelper dem forbi en bjørn, en elg som kan bære store steiner og alle vil være med, fordi det er så fint å være i en flokk. De finner Ronny, Albert og Ullbert, men de synes egentlig at å gjemme seg er en helt ubrukelig ting å kunne. Plutselig står Ulla der uten noen flokk, hun spør de hun har truffet på veien om hun får være med i flokken deres og det får hun.

Her er det mye å snakke om og viktige tema å ta opp! Å bli definert inn i det gode selskapet, å være den man er og bli godtatt som det, å hjelpe hverandre og ikke minst å slippe å bli utestengt. Illustrasjonene er morsomme, de følger teksten, men her er det mange hint og kjekke ting å oppdage. Anna R. Folkestad har laget flere herlige bildebøker, med enkel strek men massevis av humor både for store og små. En fryd å lese! Hilde Dybvik har skrevet en fin omtale av boka her. Boka er utgitt på Samlaget. Jeg lånte boka på biblioteket.

B for bursdag er Nina E. Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen sin andre bok om Bea, Adil og de andre som går i barnehagen. Denne gangen har Adil bursdag og Bea vil hjelpe ham med å feire. Bea foreslår at de skal leke Kongen befaler og hun er full av ideer hva kongen kan befale, men Adil synes det ikke er så morsomt å være konge. Bea skjønner ikke dette, men midt i all sin villskap og oppfinnsomhet forstår Bea at Adil trenger litt støtte, så da det blir bursdagssamlingsstund sitter både Adil og hun på tronen og Adil får mot til å være konge og befale – at alle skal være konge!

Det er full fart og energi i denne fortellingen om Bea og Adil. Teksten blir kastet ut over sidene og er med på å understreke Beas formidable energi. Samtidig er det viktig for forfatter å illustratør å sette fokus på at vi er forskjellige og har ulike behov. Illustrasjonene spruter av energi og lar oss få se barnehagelivet utfolde seg i bakgrunnen. Dette er med på å styrker gjenkjennelsen for barn som går i barnehage. Jeg blir veldig sjarmert av Bea og hennes ustoppelighet, hennes gode hjerte og voldsomme omsorg. En fin pratebok for store og små. Boka er utgitt av Ascheoug. Jeg lånte den på biblioteket.

Fluktruten er tredje bok i serien om Flovent og Thorson skrevet av Arnaldur Indridason. Handlingen i denne boken starter i København. Osvaldur som studerer medisin skal reise til Pestamo for å møte kjæresten sin og så reise med båt hjem til Island. Kjæresten Karolina venter på ham i Pestamo, men Osvaldur kommer ikke. Båten går og hun må reise uten ham. På båten møter hun Manfred som hun har hatt et forhold til. Hun tenker med skam på at hun var utro overfor Osvaldur og aldri fikk gjort opp saken. Nå prøver Manfred å gjenoppta forholdet, men Karolina har fått nok av ham. Hun møter en annen medisinerstudent som kjente Osvaldur og han en en god støtte når overfarten blir mer dramatisk enn de hadde blitt forespeilet. Før de kommer til Island forsvinner studenten hun snakket med og alle tror han har falt over bord, men på grunn av forholdene i Nordsjøen må de bare reise videre. De kommer til Island, Karolina bor hos mosteren og prøver å finne forfeste etter alt som har skjedd. Flovent og Thorson må løse en sak der en ung mann i militær uniform har blitt brutalt mishandlet og drept. Det viser seg at den unge mannen ikke er med  i de amerikanske eller engelske styrkene som er på Island, men en sivilist som har fått tak i en uniform. Han har hatt kontakter med soldatene som er stasjonert på Island og under etterforskningen kommer Thorson i kontakt med farlige krefter som vil gjøre alt for å sette ham ut av spill. Flovent får også en annen sak, en mann blir funnet druknet i sjøen. Han har vært etterlyst av kona i noen uker, men når han blir funnet viser det seg at han har fått en injeksjon med et stoff som har lammet ham og han har dødd en langsom og pinefull død. Kona er sykepleier, er det hun som har gjort det?

Nok en spennende og medrivende krim fra Arnaldur Indridason! Denne gangen er det flere fortellere i boken, noe som gjorde lesingen litt forvirrende som Tine skriver i sin omtale, men etter noen linjer i hvert kapittel var jeg helt med igjen. Når det er flere fortellere oppstår det en annen stemning i boka, jeg heiet på Karolina helt til jeg oppdaget hva hun hadde tenkt å gjøre og jeg følte med Thorson som strevde med å stå med ett bein i hver leir, den militære og den islandske. Flovent blir på mange måter den stabile som trekker linjene sammen og beholder roen tilsynelatende. Islandsk krim – helt topp!

Andre som også har skrevet om boka er Tine og  Astrid Terese 

 

Dyrehagedetektivene er en ny serie utgitt av Aschehoug. Det er journalist og forfatter Mona Grivi Norman og illustratør Isabell Martinsen som står bak dette som skal bli en serie fra Lindegård dyrehage med barna Hanna og Theo som løser mysterier etter hvert som de dukker opp. I første bok blir vi presentert for hovedpersonene i boka; Hanna og faren hennes, Tom Tømmerbakke og Theo (Theodor) og moren hans, Marisol Gonzalez. Tom er dyrlege og Marisol er direktør i dyrehagen.

I dyrehagen har de nettopp fått en forlatt hvit løveunge og Hanna og Theo er veldig opptatt av denne. De passer på at den får mat og varme og de bestemmer seg for å kalle henne Elsa. En hvit løve er svært sjelden og ikke minst verdifull, slik at alle må passe på å låse dørene når de går fra Elsa sitt bur. En dag er Elsa borte og Hanna vet at hun låste døren til buret hennes. Det kommer sirkus til byen og det skjer forskjellige uhell for de ansatte, slik at her er det flere som kan mistenkes for å ha bortført Elsa. Hun er dessuten liten og trenger mat svært ofte for å overleve, så her trenger de å handle raskt! Hanna og Theo tar saken og tenker seg godt om hvem som kan ha tatt Elsa, det må være noen med nøkkel, men hvem?

Det er spennende, Hanna og Theo må tenke seg godt om og de må undersøke motivene til de som kan være involvert. Boka er på 90 sider, så her kan man ikke akkurat gå i dybden, men for en fersk leser er nok dette utfordrende nok. Bak i boka er det faktaopplysninger om hvite løver, dette øker verdien av boka etter mitt syn. Illustrasjonene er som tegneserier, det er tegninger på alle sidene, noe som gjør lesingen enklere og hjelper til å holde farten oppe. Boka er på bokmål og vil fungere bra som megdetrening for unge lesere.

Veronika Erstad og Ella K. Okstad har laget en bildebok om å få en veslesøster. Livet er herlig så lenge Guri får ha mammaen sin for seg selv. Så lenge det bare er de to er det lett å glemme at det skal komme en til i huset. Ja, hun glemmer det til de grader at det er en overraskelse at moren en kveld må reise på sykehuset og Guri må springe bort til besteforeldrene. Hun vil ikke bli storesøster, hun vil ha en storesøster. Når babyen kommer hjem blir ingenting slik hun hadde tenkt seg. Babyen blir raskt hetende Skriket, for tenk så høyt og mye en slik liten kropp kan skrike. Mammaen til Guri liker lister, hun lager lister over alt hun skal gjøre og Guri lager også lister. Guri lager omvendt lister, ikke hvordan man kan få gjort ting, heller hvordan man kan bli kvitt ting – som for eksempler en veslesøster. Slik ser lista ut: 1. gi henne til besteforeldrene, 2, støvsuge henne vekk, 3, putte henne i do, 4. kaste henne ut av vinduet, 5, gi henne bort. Dette er sikkert tanker som oversette barn og stressa voksne har tenkt mange ganger…. Guri lager en liste med ting hun ville at en storesøster skulle lære henne og da kommer hun på at dette kan hun allerede. Hun kan jo lære lillesøsteren dette, for hun er jo storesøster…

Et nytt barn i familien er ikke et veldig originalt tema i bildebøkenes verden, men Erstad og Okstad har sammen klart å lage en oppdatert vri på dette. Møtet med Guri og hennes listeskrivende mor ( hun følger sikkert diverse blogger og Pinterest) er morsomt og forfriskende. Jeg må si at jeg lurer på hvor faren, sædleverandøren er i bildet, men det er jo ikke poenget i denne boken, likevel…. Illustrasjonene følger teksten på en rommelig og fin måte, det antydes gjennom hvite figurer flere dimensjoner ved livet i familien, et snedig grep. Det som ikke er så fint er at jenta heter Guri i teksten og Guro på illustrasjonene, hva skjedde i korrekturen? Forøvrig en kjekk bok å lese. Boka ble utgitt i 2018 på Cappelen Damm. Jeg lånte boka på biblioteket.