Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Idag er jeg rammet av forkjølelse, hodepine og det generelle ubehaget av å være trøtt og giddalaus. Framtidsplanen når ikke lenger enn til å tenke på når kan jeg ta meg en pille til uten å bli misbruker? Det jeg burde ofre flere tanker på, er hvordan få statistikken ferdig til fristen på fredag! Det er den årlige øvelsen alle bibliotek blir rammet av, og som hver og en av ansvarlige sjefer strever seg igjennom. For det er nå vi blir konfrontert med rubrikker og spørsmål vi ikke har sjenket en tanke siden ifjor på omtrent samme tid. Det er dessuten så lenge siden nyttår at det ikke er noen vits i å reversere nyttårsforsettene og legge til et ekstra – «bli mer nøye med å kataolgisere rubbel og bit som kommer innenfor bibliotekets vegger»-forsettet. Eller – «notere alle utstillinger og besøkende»-forsettet. Siden Outlooken og jeg har fått et bedre forhold i det siste, kan jeg legge inn en påminning til 1.1.2011 om at jeg begynne med dette så fort vi får rundet nyåret, tenk hvilken strålende korrekt statistikk vi vil levere i 2012! Mitt bibliotekarhjerte blir helt lykkelig ved tanken! Nå kan jeg i samme slengen begynne å lure på hvor vi skal levere statistikken til neste år og hva skjer med den jeg skal levere på fredag? ABM-utvikling pleier jo ikke å ha noe å melde om statistikken før langt utpå høsten og da skal de vel være nedlagt, underlagt eller reorganisert under hva eller hvem…. Kanskje mitt bidrag forsvinner i det store omorg-dragsuget og vi aldri får se snurten av statistikken for 2009?? Dette betyr at det kanskje er helt bortkastet arbeid å sette seg til med alle tallene i morgen? Nei, vi må vel yte vår skjerv, – om ikke annet til fylkesbiblioteket som på biblioteksjefmøtet tar oss igjennom fjorårets regnskap av innlånt og utlånt. Så imorgon skal eg byrja – trur eg -….

I går ble det Mammutsalgutflukt på husstanden. Min kjære har en absolutt bokgal venn som fyller hus og heim med bøker fra gulv til tak, bokstavelig talt! Inspirert av hans siste kjøp på mammutsalget var også min gode mann klar for å kaste seg ut i salgets allehånde fristelser. Jeg er alltid klar for fristelser og særlig når det gjelder bøker! Vi fant både det ene og det andre, mer enn bokhyllene våre tåler og vel så det. Jeg har tenkt at jeg en gang skal kassere fra egne hyller, men det er ennå noen hull her og der så inntil videre er saken utsatt. En av bøkene vi fant er skrevet av Pierre Bayard og har den besnærende tittel: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Klart den ble kjøpt inn siden min leseliste bare blir lenger og lenger! Dessuten er jeg redd det er altfor mange bøker jeg bare kan glemme å få lest, men denne skal jeg lese – om ikke annet for å opprettholde et svakt skinn av interessert bokleser.

Ja, så kom jeg hjem fra samling nr. 2 og føler meg ikke så under linoleumen som jeg var etter samling nr.1. Vår gode kursleder loste oss bestemt gjennom Mukarovsky og lagde noen hull i mitt mentale tåkehav. Svært takknemlig for det! Vi snakket om Selma, Gro og Karl Ove, interessant og tankevekkende. Det slår ikke feil, samtalen om bøker gir ny innsikt, åpner dem faktisk opp. Det er spennende å snakke om opplevelsen av tekst, beskrive boka, finne ut hvor verdifull eller viktig denne boka er for meg og trekke fram sitat som viser fram språklige høydepunkt. Dette er nytelse! Men rett rundt hjørnet venter teorien, som jeg nå skal bruke litt tid på å bli venner med. Om mulig! Ja, for miraklenes tid er vel ikke helt over?

Sist helg var jeg i København med noen av NLS deltakerne. Etter å ha lest dansk litteratur i 2009 hadde vi bestemt at en tur til Kongens by skulle avslutte vår danske periode. Vi skulle nyte dagene, kanskje være kulturelle – men først og fremst være «utta skjærs» noen dager. København tilhører mine favoritt byer med sine store plasser, gater med poetiske navn og en historie som både er «vår» og fremmed. Vi bodde på Hotel 27 sentralt i byen, dvs ikke langt fra Råhusplassen og Strøget, et supert hotell! Det var Copenhagen Fashion Week og mange av utstillerne bodde også her. Under frokosten og kveldsbuffeen(!) satt vi med hakaslepp og så mange mennesker med oppsiktsvekkende antrekk vandre forbi bordet, stor underholdning! Men frokosten varte ikke evig og snart var  vi på Strøget. For å gjøre en laaaaang historie kortere, vi brukte 3,5 timer til vi kom til Amagertorg, da var damene sultne og turen gikk til Skindbuksen med danske smørrebrød og øl. Kan jeg si annet enn at dette gjorde oss godt, ga nye krefter til en ny krevende runde i butikker! Litt kultur måtte det være plass til og med billetter til Ulysses von Itacha møtte vi opp på Skuespilhuset til en fantastisk forestilling som fikk oss til både å gapskratte og tenke oss om! Dagen etter var det Lousiana museum for moderne kunst som var målet. Utstillingen Farven i kunsten var en stor opplevelse, velorganisert og med mange kunsthistoriske høydepunkt. Lousiana ligger vakkert til på Humlebæk med utsikt over til Sverige. Atmosfæren er så vennlig og hvert besøk gir meg en sterk opplevelse av å ha vært med på noe viktig og lært noe nytt. Jeg digger dette museet!

Helger tar brått slutt! Før vi hadde snudd oss satt vi på flyet og var klar for landing, Bergen i sikte. I bilen hjem kom opplevelsen av å ha vært borte leeenge, seilende over oss. Det herlige fraværet av hverdagen, men likevel – så vidunderlig å komme hjem! Pakke ut, drikke litt te og finne sin egen seng. Livet er herrrrrlig dere!

I går hørte jeg en reportasje fra Nederland om sykefraværet og en uttalelse hørtes omtrent slik ut: «If your budy is ok, your mind will be ok». Jeg prøver ikke her å henge ut noen som ikke har en super engelsk uttale, men utsagnet fikk meg til å tenke på at hvis buddy-en har det bra, er det godt for meg – en bekymring mindre. Hvis til og med body-en min er ok, er det jo helt strålende og da henger jo ofte hodet med, bokstavelig talt. Hvis hodet ikke er helt «med» en dag, så gjør det godt å ta body-en ut på tur, når kroppen beveger seg, så flyter også tankene lettere. Super medisin! Burde ikke arbeidsgiveren legge opp til at vi måtte gå en tur hver dag? Når skuldrene har krøpet lagt opp over øra, burde PC-en slå seg av og stolen nekte å bære deg. Tja, det ville kanskje være ok en stund, men jeg har mer tro på en form for indre og ytre motivasjon som både omfatter meg som arbeidstaker og min arbeidsgiver.

Det blir litt lysere for hver dag som går. Det snør stadig mer. Småfuglene har oppdaget foringsbrettet og meisebollene. Jeg har igjen oppdaget hvor mye jeg hater å gå på ski og hvor utrolig deilig det er å se på snøen fra stuevinduet. «Alle» jeg snakker med for tiden synes å leve i en herlig «vinterogsnøerherlig» – rus. Det er ganske deprimerende, men noen allierte har jeg. Mora mi rømmer landet, reiser til syden og gleder seg til å kunne gå ute igjen uten frykt for liv og lårhals. Fuglene synger lenger, kraftigere og mer energisk enn i forrige uke, helt sikkert, tror jeg. Hvis jeg tipper rett og det gjør jeg nok, kommer kravet om årsmelding til å melde seg og da må man sitte inne og telle fjorårets gjerninger. Jeg har hauger med ting og tang som skal gjøres, inne! – altså, ingen grunn til å gå ut! Jeg må likevel gå på jobb, men jeg går så fort jeg kan innpakket i kåpe, lue, skjerf og votter og håper at støvlene og underlaget samarbeider.

I dag var jeg innom bokhandelen og bestilte et par bøker til biblioteket. De vanligvis strålende damene så litt betenkt ut da jeg spurte når de trodde bøkene kom. Tja – det var ikke så godt å si for på grunn av snøen var all transport forsinket og forsinkelsene forplantet seg fra Østlandet til Vestlandet osv. De sukket litt, men så sa den ene – det er jo lenge til fredag, så mye kan jo ordne seg! Ja, sånn er det – det er mandag og leeeenge til fredag! God ukestart, alle sammen!

Jeg begynte å lese Selma Lagerløf Keiseren av Portugallien på flyet fra Rygge til Bergen idag. Det burde jeg ikke ha gjort! Er det noen som har opplevd hvor vanskelig det er å puste når flyet tar av og du har en diger klump i halsen? Eller tårene er klar for å sprute ut og lommetørkleet befinner seg i bagasjehylla over deg. Hvor totalt dust man føler seg når det eneste som hjelper er å sitte å stirre hardt ut av vinduet. Jeg er en pingle når det gjelder rørende fortellinger og beskrivelser som pirker litt i hjerterøttene. Det er nettopp det denne boken gjør, beskrivelsen av farens kjærlighet til datteren, klasseforskjellene og det evige hva som passer seg og ikke passer seg i «folks» øyne.

Den gode Selma har noen fine observasjoner bl.a. denne i det første kapitlet: …Men i det samme forsto han hva det var som hadde satt hjertet hans i gang. Og ikke nok med det, men han begynte også å ane hva som hadde vært feilen med ham i hele hans liv. For den som ikke kjenner noe til hjertet sitt hverken i sorg eller i glede, kan sikkert ikke regnes for et riktig menneske.

Selma Lagerløf har ikke vært blant mine prioriterte forfattere, men å lese videre i denne boken skal bli en glede, bare jeg finner det digre lommetørkleet!

I dag la lyset seg over hyller og bord i en slik vinkel at støvtørking ikke var til å unngå lenger. Jeg gikk over heimens interiør og tørket vekk lag med støv som uvisst av hvilken grunn har lagt seg både her og der. Mens jeg gikk rundt å flyttet på støvet, tenkte jeg på om biblioteket kan virke like støvete på folk som kommer dit? Jeg som jobber der ser bare «støvet» når lyset faller i en bestemt vinkel, mens folk som kommer og stadig ikke finner det de leter etter, kan vel oppleve biblioteket som et støvete sted. Torsdag kom en av de andre og sa at en låner ønsket seg høretelefoner for å høre musikk på publikums PC-ene. Tja, for å være helt ærlig hadde jeg mest lyst til å si at vi noterer det ned til neste møte! Så kom jeg på at jeg hadde et sett (kjøpt på Biltema!) liggende – hvorfor ikke la låneren prøve disse? Det gjorde susen, et lykkelig smil og en låner som satt klistret til PC-en til vi stengte. Dette var ingen stor operasjon, men idag kom jeg på at kanskje det er hodet mitt som trenger litt avstøving innimellom?  Vi skal rullere bibliotekplanen i løpet av våren og da får vi prøve å støve av, kanskje til og med lufte ut noen gamle tanker og holdninger. Vi øver oss, vi øver oss!

Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er
sagt Jesajas ord,
Maria møy den reine
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunns makt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivsnatt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar,
og natti vart til dag.

Kom visst litt i stemning idag, ja!

Jaha, så har vi klart oss gjennom den første uka i det nye året uten å lengte altfor mye tilbake til juleferien og dager uten planer. Mandag kom pensumlista til kurset i Litteraturformidling og den første tanken som meldte seg var: hvorfor  fant jeg på dette???? I ettertid har jeg prøvd å stramme meg opp, for dette har jeg sikkert godt av! Ikke ligge på latsiden lenger! Ta seg sammen og bruke hue! Da jeg oppdaget at Knaus var på lista ble jeg igjen minnet på hvor utrolig mye jeg har lært gjennom arbeidet med Ønskebok, for er du ønskebokleser hjelper det ikke å sutre seg unna en bok jeg ikke liker! Så noen hundre sider med Knaus´s indre lidelser skal sikkert gå! Det er jo ytterst forfriskende i disse dager å lese Eli som har lidd seg gjennom en del av boka og Kjærstad som bærer seg i Aftenposten, samt alle som hyller boka med priser og ord. Det skaper jo en viss forventning til lesingen! Etter en heller heftig uke, en ganske sein fredagskveld OG lørdagsvakt, skal jeg slappe av med lav posisjon i sofaen og Istid 3. Dette kan bli en god kveld!