Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Årboka Litteratur for barn og unge 2010

bentebing

ingen kommentarer

24. april 2010

Jeg har hatt Årboka liggende klar for lesing en stund, men det har vært så mye panikk omkring oppgaver og alt som ikke er skrevet, langt mindre forstått, at den opplysende lesingen som årboka gir, har blitt liggende. I dag har jeg fordypet meg i oppgaveskriving, en helt nødvendig øvelse, men da jeg løftet blikket fra tastaturet så jeg den grønne boka – t.o.m. med et bokmerke ligge foran øgene mine! Hva hadde jeg merket av for senere lesing? En artikkel av Oskar Stein Bjørlykke om Å skrive for born. Lykke! Han skriver bl.a.  Skjønnlitteratur for barn og skjønnlitteratur for vaksne er i sitt innarste vesen og sin eigenart det same. Han argumenterer klokt for dette og skriver både om poesi og fortelling for barn, det er til å bli oppmuntret av og lære mer om noe jeg visste litt om fra før. Han slutter  vakkert med å si: …det er viktig å skrive for barn. Viktig på alle måtar. Også på den måten at ein i ei slik skriving må vere lyttande, ja føre var. Jepp! Slik er det! Det er viktig å skrive for barn, men det er like viktig å lese for barn! Lese bøker som utfordrer både barnet og den voksne, den nødvendige litteraturen som forteller oss noe vi ikke visste fra før – og om vi visste det – så i hvert fall ikke på den måten. 

Å se langsomt inn i veggen

bentebing

ingen kommentarer

8. april 2010

Dette uttrykket fra den gode Odd Børretzen har gledet meg mange ganger. Når det hektiske livet blir altfor påtrengende med sine tidsfrister, arbeid som må utføres og oppgaver som ser uløselig ut, ønsker jeg meg til et sted eller situasjon hvor jeg kan gjøre nettopp dette. Akkurat nå er jeg på vei inn i et litt trengt hjørne og jeg er på utkikk etter en passende vegg jeg kan se langsomt inn i. Det kan selvsagt ikke være hvilken som helst vegg, det må være en vegg som synes det er greit å bli sett langsomt inn i. Slike vegger vokser ikke på trær – så og si.

I min barndom ble jeg stadig grepet i å «stirre hull i taket», det var en fin vei ut av leksenes krevende grep, men det var en kortvarig frihet – for leksene måtte og skulle gjøres. Nå sitter jeg i samme saksa, trangen til å rømme vekk fra oppgavene er påtrengende. Dette er oppgaver som krever refleksjon, en lang tanke og det demrer for meg: hvordan kan det være mulig å tenke denne lange tanken uten hjelpen en passende vegg kan gi? Jeg tror jeg venter med å få panikk en stund til og går heller på jakt etter en vennlig og imøtekommende vegg.

Det er umulig å leve uten å oppleve

bentebing

5 kommentarer

5. april 2010

Dette sa Torgny Lindgren i et intervju som takket være Elislesebabbel kom min vei. Hva opplever jeg om dagen? Lett panikk og sterk motvilje – kaotisk? – absolutt! Tiden for nestsiste samling på Litteraturformidling nærmer seg med stormskritt. Til min store skrekk og gru åpenbarte det seg – en øvelse – som skal presenteres på torsdag! Når sånt skjer er det bare å brette opp mine mentale ermer, men denne gangen har liksom knappene satt seg fast, tiden går og det er mange andre uoppsettelige ting som brått kommer for en dag. Ta ut av oppvaskmaskinen, rydde aviser ( det nå heller lite av dem disse dagene), sende en sms….

Det hender, ganske ofte, at jeg tenker at nå har jeg ingenting å meddele, ingenting å skrive om, men hvis jeg følger TL sine ord, vil jeg alltid oppleve noe. Kanskje ikke alltid noe å skrive om, men ved en nærmere kikk på opplevelsen vil den kanskje bli større og utvide seg til små fortellinger om livet. Mitt liv og andres –  og av og til om dette spennende og herlige fellesskapet som kan oppstå når mennesker og tanker møtes.

Nå tror jeg at jeg begynner å bli klar for litt mer teori, eller kaffe?

Å lese sittende eller liggende.

bentebing

3 kommentarer

20. mars 2010

På vei til Bibliotekmøtet på Hamar tok jeg med meg Roland Barthes: Japan: tegnenes rike. (1996) Jeg hadde fått anbefalt boka fordi den handlet bl.a. om japanernes forhold til haiku og haikudikntningen ( takk Kjell Ivar!). Boka er utgitt i en serie som kalles Litterær palimpsest og er nok ikke blant de mest utlånte i biblioteket. Boka er på ca 120 sider og Barthes skriver om det å reise til et land der språk, gester og kultur er svært forskjellig fra det europeiske, ta for eksempel maten! s. 20: Middagsbrettet ser ut som det fineste bilde: En ramme som på mørk grunn åpenbarer ulike gjenstander (skåler, dåser, asjetter, spisepinner, små hauger av matvarer, litt grå ingefær, noen stilker av en oransje grønnsak, brun saus i en skål), og ettersom disse karene og matbitene er små og knappe, men tallrike, kunne man si at middagsbrettet virkeliggjør definisjonen på malerkunst, som i følge Piero della Francesca «ikke er annet enn en fremvisning av flater og legemer som forminskes eller forstørres i rommet».

Og slik fortsetter det. Jeg lener meg langt bakover, nesten liggende i flysetet, seinere i togsetet, kommer til hotellet og fortsetter å lese avslappet helt til jeg kommer til side 74 Meningens innbrudd. Her begynner Barthes å skrive om haikudiktningen på en slik måte at jeg setter meg opp i stolen, lengter etter notatblokken, begår en av de største syndene i en bibliotekbok! Ja, jeg streker under, legger merkelapper inn både her og der, holder nesten på å lage eselører, men innser i siste øyeblikk at jeg kan ikke lese i denne boken uten å ankre opp ved skrivebordet med nødvendig rekvisita ved min side. Bare les denne setningen: Haikuen har den renheten, den kuleformen, ja, den tomhetensom utmerker en note i musikken. (s.81)

Jeg har kommet meg hjem igjen og skal prøve å viske vekk alle strekene og gjøre de nødvendige notatene på et dertil egnet sted. Jeg ser fram til en stund med langsom omigjenlesing og nytelse – og gjett om jeg kommer til å sitte opp i stolen!

Imot kunsten – for en nytelse

bentebing

1 kommentar

15. mars 2010

Jeg har nettopp avsluttet Tomas Espedal: Imot kunsten, og er fortsatt oppslukt og betatt av den stille intensiteten i boken. På bare 163 sider skriver han om familien, seg selv, veien mot forfatterskapet og betraktninger om det å skrive på en slik måte at «filmen» kjører uanstrengt i hodet mitt. Boken fikk Kritikerprisen og det er fortjent, en nydelig bok! Han skriver om dette at vi ikke kjenner våre barn, så feil og så sant, tenker jeg. For jeg kjenner mine barn, tror jeg nok, men det er likevel sider ved dem jeg ikke kjenner fordi jeg vil alltid innta «mamma-posisjonen» i deres liv og som meg så har vel de og saker og ting de vil spare mor for… Eller rett og slett holde for seg selv!

Noen ganger, når jeg har lest en bok som gjør inntrykk, føler jeg meg som en Imaginær elefant slik som denne som er laget av Kurt Johannessen. Følelsen av å ha kjørt nesa inn i noe som det tar litt tid å fordøye – og finne ut av. Jeg har vel en følelse av at sist leste bok er en sånn en!

No livnar det…

bentebing

2 kommentarer

12. mars 2010

Vi har vært nedsnødd og de siste dagene har jeg vært temmelig nedsnødd selv, men med gode hjelpere på jobben og apotekets alle hånde remedier ser det nå ut til å livne til både slik og sånn. Kollegene har laget en verneplan for sjefen, la ho få fred og send henne hjem i tide. Apoteket har utstyrt meg med halstabletter, hodepinetabletter og Bergensk brystbalsam. Det siste var jeg litt skeptisk til fordi man er ikke i kjørbarstand etter å ha inntatt sorten, men etter å ha testet sakene er jeg overbevist om at dette er godt for både kropp og sjel. I går regnet det i strie strømmer her. Jeg stod i døren og tok et stemningsbilde av meisebollene som dryppet av vann – ikke særlig lekkert…

Men det ble nå fortrært – både korn, brødbiter og litt frukt.

I dag derimot er det strålende sol og alt ser bedre ut!

Rammet av….

bentebing

1 kommentar

10. mars 2010

Idag er jeg rammet av forkjølelse, hodepine og det generelle ubehaget av å være trøtt og giddalaus. Framtidsplanen når ikke lenger enn til å tenke på når kan jeg ta meg en pille til uten å bli misbruker? Det jeg burde ofre flere tanker på, er hvordan få statistikken ferdig til fristen på fredag! Det er den årlige øvelsen alle bibliotek blir rammet av, og som hver og en av ansvarlige sjefer strever seg igjennom. For det er nå vi blir konfrontert med rubrikker og spørsmål vi ikke har sjenket en tanke siden ifjor på omtrent samme tid. Det er dessuten så lenge siden nyttår at det ikke er noen vits i å reversere nyttårsforsettene og legge til et ekstra – «bli mer nøye med å kataolgisere rubbel og bit som kommer innenfor bibliotekets vegger»-forsettet. Eller – «notere alle utstillinger og besøkende»-forsettet. Siden Outlooken og jeg har fått et bedre forhold i det siste, kan jeg legge inn en påminning til 1.1.2011 om at jeg begynne med dette så fort vi får rundet nyåret, tenk hvilken strålende korrekt statistikk vi vil levere i 2012! Mitt bibliotekarhjerte blir helt lykkelig ved tanken! Nå kan jeg i samme slengen begynne å lure på hvor vi skal levere statistikken til neste år og hva skjer med den jeg skal levere på fredag? ABM-utvikling pleier jo ikke å ha noe å melde om statistikken før langt utpå høsten og da skal de vel være nedlagt, underlagt eller reorganisert under hva eller hvem…. Kanskje mitt bidrag forsvinner i det store omorg-dragsuget og vi aldri får se snurten av statistikken for 2009?? Dette betyr at det kanskje er helt bortkastet arbeid å sette seg til med alle tallene i morgen? Nei, vi må vel yte vår skjerv, – om ikke annet til fylkesbiblioteket som på biblioteksjefmøtet tar oss igjennom fjorårets regnskap av innlånt og utlånt. Så imorgon skal eg byrja – trur eg -….

Mammutsalg!

bentebing

3 kommentarer

28. februar 2010

I går ble det Mammutsalgutflukt på husstanden. Min kjære har en absolutt bokgal venn som fyller hus og heim med bøker fra gulv til tak, bokstavelig talt! Inspirert av hans siste kjøp på mammutsalget var også min gode mann klar for å kaste seg ut i salgets allehånde fristelser. Jeg er alltid klar for fristelser og særlig når det gjelder bøker! Vi fant både det ene og det andre, mer enn bokhyllene våre tåler og vel så det. Jeg har tenkt at jeg en gang skal kassere fra egne hyller, men det er ennå noen hull her og der så inntil videre er saken utsatt. En av bøkene vi fant er skrevet av Pierre Bayard og har den besnærende tittel: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Klart den ble kjøpt inn siden min leseliste bare blir lenger og lenger! Dessuten er jeg redd det er altfor mange bøker jeg bare kan glemme å få lest, men denne skal jeg lese – om ikke annet for å opprettholde et svakt skinn av interessert bokleser.

HiO Litteraturformidling samling 2

bentebing

ingen kommentarer

20. februar 2010

Ja, så kom jeg hjem fra samling nr. 2 og føler meg ikke så under linoleumen som jeg var etter samling nr.1. Vår gode kursleder loste oss bestemt gjennom Mukarovsky og lagde noen hull i mitt mentale tåkehav. Svært takknemlig for det! Vi snakket om Selma, Gro og Karl Ove, interessant og tankevekkende. Det slår ikke feil, samtalen om bøker gir ny innsikt, åpner dem faktisk opp. Det er spennende å snakke om opplevelsen av tekst, beskrive boka, finne ut hvor verdifull eller viktig denne boka er for meg og trekke fram sitat som viser fram språklige høydepunkt. Dette er nytelse! Men rett rundt hjørnet venter teorien, som jeg nå skal bruke litt tid på å bli venner med. Om mulig! Ja, for miraklenes tid er vel ikke helt over?

Kbh med damer

bentebing

ingen kommentarer

18. februar 2010

Sist helg var jeg i København med noen av NLS deltakerne. Etter å ha lest dansk litteratur i 2009 hadde vi bestemt at en tur til Kongens by skulle avslutte vår danske periode. Vi skulle nyte dagene, kanskje være kulturelle – men først og fremst være «utta skjærs» noen dager. København tilhører mine favoritt byer med sine store plasser, gater med poetiske navn og en historie som både er «vår» og fremmed. Vi bodde på Hotel 27 sentralt i byen, dvs ikke langt fra Råhusplassen og Strøget, et supert hotell! Det var Copenhagen Fashion Week og mange av utstillerne bodde også her. Under frokosten og kveldsbuffeen(!) satt vi med hakaslepp og så mange mennesker med oppsiktsvekkende antrekk vandre forbi bordet, stor underholdning! Men frokosten varte ikke evig og snart var  vi på Strøget. For å gjøre en laaaaang historie kortere, vi brukte 3,5 timer til vi kom til Amagertorg, da var damene sultne og turen gikk til Skindbuksen med danske smørrebrød og øl. Kan jeg si annet enn at dette gjorde oss godt, ga nye krefter til en ny krevende runde i butikker! Litt kultur måtte det være plass til og med billetter til Ulysses von Itacha møtte vi opp på Skuespilhuset til en fantastisk forestilling som fikk oss til både å gapskratte og tenke oss om! Dagen etter var det Lousiana museum for moderne kunst som var målet. Utstillingen Farven i kunsten var en stor opplevelse, velorganisert og med mange kunsthistoriske høydepunkt. Lousiana ligger vakkert til på Humlebæk med utsikt over til Sverige. Atmosfæren er så vennlig og hvert besøk gir meg en sterk opplevelse av å ha vært med på noe viktig og lært noe nytt. Jeg digger dette museet!

Helger tar brått slutt! Før vi hadde snudd oss satt vi på flyet og var klar for landing, Bergen i sikte. I bilen hjem kom opplevelsen av å ha vært borte leeenge, seilende over oss. Det herlige fraværet av hverdagen, men likevel – så vidunderlig å komme hjem! Pakke ut, drikke litt te og finne sin egen seng. Livet er herrrrrlig dere!

Blogg på WordPress.com.