Jaha, så har vi klart oss gjennom den første uka i det nye året uten å lengte altfor mye tilbake til juleferien og dager uten planer. Mandag kom pensumlista til kurset i Litteraturformidling og den første tanken som meldte seg var: hvorfor fant jeg på dette???? I ettertid har jeg prøvd å stramme meg opp, for dette har jeg sikkert godt av! Ikke ligge på latsiden lenger! Ta seg sammen og bruke hue! Da jeg oppdaget at Knaus var på lista ble jeg igjen minnet på hvor utrolig mye jeg har lært gjennom arbeidet med Ønskebok, for er du ønskebokleser hjelper det ikke å sutre seg unna en bok jeg ikke liker! Så noen hundre sider med Knaus´s indre lidelser skal sikkert gå! Det er jo ytterst forfriskende i disse dager å lese Eli som har lidd seg gjennom en del av boka og Kjærstad som bærer seg i Aftenposten, samt alle som hyller boka med priser og ord. Det skaper jo en viss forventning til lesingen! Etter en heller heftig uke, en ganske sein fredagskveld OG lørdagsvakt, skal jeg slappe av med lav posisjon i sofaen og Istid 3. Dette kan bli en god kveld!
Bildet er tatt fra en konsert som 
Det er da ingen som driver med spontanplanlegging? Joda, når deadline for å leve stoff til annonse er noen minutter unna eller når noen har sett hva du har skrevet i annonsen og så spør hva dette egentlig betyr – da driver man med spontanplanlegging! Jeg har selvsagt ingen andre bibliotekarkolleger som gjør noe slikt, men å skal en stakkar gjøre da? De gangene det har vært påkrevet med slik plutselig planlegging, har dette dessverre ført med seg mye arbeid for mine kolleger. Særlig de gangene hvor jeg har planlagt, reist vekk og de har måttet gjennomføre…. Straffen min har da vært at jeg har blitt minnet om disse episodene hver gang jeg har prøvd meg med: kanskje vi skulle… Denne gangen skal jeg ikke reise vekk, men de fleste på jobben er likevel involvert i tiltaket. Det er feiringen av 
