Hjemmet er i midlertidig kaos (skifter kjøkken), biblioteket har fått nedskjæringer, jeg er milelangt unna å ha kjøpt alle julepresanger, tafattheten overfor nettsideprosjektet holder på å overmanne meg (igjen), treningen har gått helt i stå, jeg leser Turist av Nirpal Singh Dhallwal en bok på Ønskebok leselisten min. Er det mer å klage over? Ja, helt sikkert, men akkurat nå er det et vidunderlig morgenlys utenfor vinduet mitt! Fjorden er blank og stille, det er -2 og litt vind, jeg nyter teen og håper at sånn som dette skal det holde seg i lange tider! Jeg leser at Anniken Huitfeldt har tatt for seg Leseåret og erklærer at det ikke er nødvendig med flere Litteraturhus for vi har jo bibliotekene! Hvis hun er rett sitert, ser det og ut til at hun vil gjøre bibliotekarene til festivalsjefer, jaja – riktig nok er det en fest å gå på jobb, men man behøver jo ikke fokusere på de ekstrordinære tiltakene hele tiden. Når vi har klassebesøk må jeg si at jeg føler meg som en festivalsjef/plasskommandant – ikke klatre i hyllene – og – tatata: her har vi lyrikken for de som trenger et kjærlighetsdikt! Joda, livet som bibliotekar er herlig mangfoldig og mer kan det bli…
Bildet er tatt fra en konsert som
Det er da ingen som driver med spontanplanlegging? Joda, når deadline for å leve stoff til annonse er noen minutter unna eller når noen har sett hva du har skrevet i annonsen og så spør hva dette egentlig betyr – da driver man med spontanplanlegging! Jeg har selvsagt ingen andre bibliotekarkolleger som gjør noe slikt, men å skal en stakkar gjøre da? De gangene det har vært påkrevet med slik plutselig planlegging, har dette dessverre ført med seg mye arbeid for mine kolleger. Særlig de gangene hvor jeg har planlagt, reist vekk og de har måttet gjennomføre…. Straffen min har da vært at jeg har blitt minnet om disse episodene hver gang jeg har prøvd meg med: kanskje vi skulle… Denne gangen skal jeg ikke reise vekk, men de fleste på jobben er likevel involvert i tiltaket. Det er feiringen av