Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Første dag på jobb i 2010

bentebing

ingen kommentarer

4. januar 2010

Etter en laaang juleferie burde arbeidslysten være på topp, men den som måtte drikke både en og to kopper kaffe før det var tegn til litt arbeidslyst var jeg. Nytt år er som et nytt blankt ark, klar til å skrive eller tegne på. Nytt år på biblioteket betyr nytt budsjett, men og dessverre et mye trangere budsjett enn det vi hadde i fjor. Jeg tilbrakte en del av desember med å melde biblioteket ut av diverse abonnement og andre ordninger som vi ikke lenger har råd til.  Selv om vi ikke er skrapa på alle konti, så er det ganske stusselig å ikke kunne opprettholde samme nivå på innkjøp som i fjor. Det ser derfor ut til at dette året skal vi være kreative på et nullbudsjett! Hva kaller man dette? Utfordring? Mulighet? Være løsningsorientert? Ordene er der, det er bare dette med å sette dem ut i livet – et kurs, kanskje? «Hvordan få hyllene til å bugne av  nyheter, når det du egentlig trenger er penger!» Noen som tilbyr et kurs? Hallo????

Nytt år!

bentebing

2 kommentarer

1. januar 2010

Nytt år og nye muligheter! Herlig! Jeg hadde tenkt å ha en lengre skrivestund i dag, men selv en førstenyttårsdag da det ikke er noe annet program enn å se på Nyttårskonserten og gå en liten tur – så klarer jeg å sose rundt slik at denne gode planen gikk dukken. Om noen ørsmå minutter er det en ny dag, med nye muligheter. Herlig! Jeg tror jeg skal fortsette slik! Godt nytt år alle sammen!!!

Måkelatter

bentebing

1 kommentar

30. desember 2009

Jeg har nettopp avsluttet Kristín Marja Baldursdóttir sin bok Måkelatter. Boken er fra Island og foregår på femtitallet. Boken handler om Agga, den observante elleve åringen som følger nøye med alle kvinnene i familien og særlig Freya. Freya har bodd i Amerika i sju år og kommer plutselig hjem etter at mannen døde av slag. En ung mann som dør av slag? Agga synes Freya er merkelig, ikke spiser hun og hun går lange turer midt på natten. Freya har et isblikk som fasinerer menn og som får motsetningene i det lille samfunnet til å blomstre. I huset der Agga bor finner vi også mormor, Dodo og Ninni og morfar som stort sett er ute på havet med tråleren. I kjelleren bor Kidda som er søsteren til morfar. Hun holder seg unna når morfar er på land, men forøvrig er mormor og Kidda verdens beste venner. Det er en fasinerende historie med et usentimentalt blikk på samfunnet, klasseforskjeller og livets uendelige rekke av små og store opp- og nedturer. Det er nok Freya som er forfatterens store prosjekt å beskrive, men jeg synes Agga er den mest spennende personen. Ei jente som vil delta i alt det de andre kvinnene sier og gjør, men som fordi hun er barn skal bli «skånet» for de største hemmelighetene. Agga har sine metoder og har stort sett full oversikt, men det krever innsats og det er nettopp denne iherdigheten som gjør henne vill, vakker og uimotståelig.

Det var en fryd å lese boka! Jeg lo til og med høyt flere ganger – det er ikke så ofte nå om dagen. På leting etter mer informasjon om forfatteren kom jeg over denne siden, her er det sikkert mer å finne om andre islandske forfattere og det kan jo komme godt med i et nytt leseår!

Dette fantastiske morgenlyset

bentebing

3 kommentarer

17. desember 2009

Hjemmet er i midlertidig kaos (skifter kjøkken), biblioteket har fått nedskjæringer, jeg er milelangt unna å ha kjøpt alle julepresanger, tafattheten overfor nettsideprosjektet holder på å overmanne meg (igjen), treningen har gått helt i stå, jeg leser Turist av  Nirpal Singh Dhallwal en bok på Ønskebok leselisten min. Er det mer å klage over? Ja, helt sikkert, men akkurat nå er det et vidunderlig morgenlys utenfor vinduet mitt! Fjorden er blank og stille, det er -2 og litt vind, jeg nyter teen og håper at sånn som dette skal det holde seg i lange tider! Jeg leser at Anniken Huitfeldt har tatt for seg Leseåret og erklærer at det ikke er nødvendig med flere Litteraturhus for vi har jo bibliotekene! Hvis hun er rett sitert, ser det og ut til at hun vil gjøre bibliotekarene til festivalsjefer, jaja – riktig nok er det en fest å gå på jobb, men man behøver jo ikke fokusere på de ekstrordinære tiltakene hele tiden. Når vi har klassebesøk må jeg si at jeg føler meg som en festivalsjef/plasskommandant – ikke klatre i hyllene – og – tatata: her har vi lyrikken for de som trenger et kjærlighetsdikt! Joda, livet som bibliotekar er herlig mangfoldig og mer kan det bli…

…og etter en alvorlig opptur…

bentebing

ingen kommentarer

23. november 2009

Sist jeg var inne og tasset over tastaturet var det konferanse og høy stemning i salen/rommet. For selv om de ivrige arrangørene av konferansen Frie og åpne bibliotek hadde annonsert heftig på alle nettkanaler, var det ikke så mange sjeler som møtte opp. Men de som var tilstede fikk to interessante dager. Jeg kommer lett i en slags halleluljastemning når alle snakker varmt om  et tema jeg har en viss interesse eller sympati for. Og temaet frigjøring fra Microsoft – er midt i blinken for denslags følelser! Når jeg så vender tilbake til dagliglivet og alle dets skjærmydslerier, så svinner stemingen straks jeg begynner å tenke på hvem eller heller hvor mange som må overbevises, snakkes med, snakkes rundt for å lette litt på Microsoft grepet. Dvs. jeg skal nå prøve med et snev av rettferdighet: gutta på IKT er ikke værst. Jeg kan holde på med mitt, bare jeg ikke gjør noe som tukler med deres system… det er jo noe. Siden jeg er total ignorant på de dypere nivå av maskineriet og er helt avhengig av at de trår til når maskinene har gått i heng, lås eller what ever, så er alvorlig finsnakking en nødvendig strategi og så langt har jeg ikke kommet ennå.

På konferansen ble det selvsagt Twittret og blogget, men hva er en tonull konferanse uten egen blogg? Her kan man gjenoppleve eller bli nyinformert om hva som foregikk. Bra tiltak! Hva fikk jeg ut av dette, bortsett fra å treffe mange hyggelige folk? Jeg lærte at skal man bruke frie program, må man regne med å bruke tid på både å løse sine egne problemer og være villig til å yte på ett eller annet nivå. Man kan ikke alltid betale seg ut av oppgaver som skal løses. Troen på at Nordhordlandsbiblioteka sin nettside er liv laga med bruk av Joomla er gjenopprettet – og det er stort! Skal jeg gjøre noe med dette? Hm, jaaaaa… skal bare ….. men det blir nok!

Frie og åpne bibliotek

bentebing

ingen kommentarer

12. november 2009

Idag og i morgen er det seminartid! Fri og åpen programvare i bibliotekene – er det noe da? I følge de vi har hørt hittil                   Nicole C. Engard og Nicolas Morin er det god økonomi for både små og store bibliotek å satse på OS (open source – disse forkortingene som jeg aldri klarer å få med meg).  Nå skal Magnus Enger snakke om Hva er fri og åpen programvare? Ja, fri – men ikke gratis, jobben skal gjøres, server skal betales og alle de kjekke dubedittene som gjerne følger med…. Men likevel, her må det være noe å hente!

Bibliotekledermøte

bentebing

2 kommentarer

9. november 2009

Ja, så har jeg vært på høstens bibliotekledermøte. Tiden ble brukt til å minne oss om overilte løfter fra juni, dvs. hva vi ville prioritere å bruke tid på til neste gang vi skulle ha møte. Det var faktisk ikke så mange som hadde fullført sine planer, kanskje det skyldes at hverdagen har det med å ete opp tid, krefter og ideer? For egen regning må jeg si at lokale prosjekt har tatt mer oppmerksomhet enn de regionale – særlig i perioden mai til september! Hva skal man si til det? Feil prioritering? Kanskje, men og at dersom man skal jobbe med regionale prosjekt så må opplevelsen av fellesskap, at dette gjør vi sammen, være tydelig og sterk. Slik har det ikke vært i høst. Istedet har det vært kjempefokus på Barnehagebibliotek! Faktisk kjekt å delta på foreldremøter igjen og snakke om bøker som er til glede for både barn og voksne. Ja, for jeg lot ikke sjansen til å snakke om Kafé Haletippen gå fra meg!

Men tilbake til bibliotekledermøtet, for det var også tid til foredrag! Hva skal til for at biblioteket skal være synlig i det offentlige rom? Et av punktene var å bruke tid (15 minutter hver dag) til å twitre, laste opp et bilde og skrive en bloggpost. Jeg må si at jeg bruker mer tid enn 15 minutter på å skrive en bloggpost, men hvis jeg frisker opp skrivemaskinskurset fra 1971 – så kanskje jeg klarer det på kortere tid enn pr. idag?  Vi ble jo også delt inn i grupper for å gjøre noen øvelser. Min gruppe skulle skrive en pressemelding og når gruppa fant ut at her var det bare å overgi seg til ren fiksjon, så ble det en pressemelding med sprut i. Dette bør bety at nødvendigheten av fiksjon in real life så og si er sterkt undervurdert!

Bilder og sånt.

bentebing

ingen kommentarer

30. oktober 2009

blurr Bildet er tatt fra en konsert som Fynd hadde i Nordgardsløa i midten av oktober. Flott konsert, men bildet er jo ikke helt bra… det er vel noe med blenderen eller noe slikt som jeg ennå ikke har helt fått med meg??? Nå har noen funnet ut jeg at jeg skal gå på kurs for å lære litt mer om det tekniske  ved fotografiapparatet, så i mårå skal eg byrja på eit meir komplisert liv, trur eg. Håper det blir mer moro enn html-koder, rydding på kontoret, oppvask, føre regnskap, kassere bøker…. tja , i det hele tatt mer moro! Det er vel ikke for mye forlangt?

Spontanplanlegging

bentebing

2 kommentarer

26. oktober 2009

leoDet er da ingen som driver med spontanplanlegging? Joda, når deadline for å leve stoff til annonse er noen minutter unna eller når noen har sett hva du har skrevet i annonsen og så spør hva dette egentlig betyr – da driver man med spontanplanlegging! Jeg har selvsagt ingen andre bibliotekarkolleger som gjør noe slikt, men å skal en stakkar gjøre da? De gangene det har vært påkrevet med slik plutselig planlegging, har dette dessverre ført med seg mye arbeid for mine kolleger. Særlig de gangene hvor jeg har planlagt, reist vekk og de har måttet gjennomføre…. Straffen min har da vært at jeg har blitt minnet om disse episodene hver gang jeg har prøvd meg med: kanskje vi skulle… Denne gangen skal jeg ikke reise vekk, men de fleste på jobben er likevel involvert i tiltaket. Det  er feiringen av den Internasjonale Teddybjørndagen som står på. Jeg hadde trodd det skulle gå fint å slippe unna med en litt bamsefokusert eventyrstund, men – neida! En barnehage skrev en e-post og lurte på hva Den Store Bamsefesten var. Det var her spontanplanleggingen ble satt i verk! I morgen skal det synges, serveres bamsemat (det var en ganske bestemt føring på at det skulle være sunn Bamsemat – altså ikke Bamsemums og whisky denne gangen), leses eventyr og ha navnekonkurranse for å gi navn til en foreløpig navnløs bamse. Jeg har luftet tanken om at vi skulle lære oss Balo´s dans fra Jungelboken, men ingen vil og ingen vil prøve å få tak i bamsekostyme. Siden jeg er en ekstrem fredelig person har jeg avstått fra å gå ut på Biblioteknorge og spørre om noen kan låne meg en bamsekostyme, like greit kanskje når man tenker tilbake på reaksjoner på andre spørsmål som har blitt stilt. Da er det vel bare å ønske oss selv og alle andre som skal feire: La det stå til – og håp på det beste!

Å lese barne- og ungdomsbøker

bentebing

1 kommentar

4. oktober 2009

Jeg har i et lettsindig øyeblikk sagt at jeg skal ta en tur til Osterøy og presentere noen barne- og ungdomsbøker for skolebibliotekarene der. Så nå har jeg kastet meg over lesingen! Jeg har tidligere lest mengder av barne- og ungdomsbøker, men de siste årene har det blitt heller lite av dette. Nå prøver jeg å finne bøker fra «ikke så lang tid tilbake» og bøker som jeg synes det er OK å snakke om. Den første delen er grei, forfattere skriver jo så det kviner etter! Den andre delen er mye vanskeligere! Nå holder jeg på med Den usynlege kona og andre forunderlege folk av Terje Jonassen, utgitt på Samlaget fra 2008. Jeg har sjekket et par blogger og begge er begeistret for boka. Er det jeg som ikke har snøring på hva unger synes er morsomt? Boka handler om ekteparet Adrian og Brynhild, Adrian er en tøffelhelt og kona Brynhild styrer på. Den første fortellingen handler om da Brynhild blir usynlig, da jeg leste den tenkte jeg at dette er jo morsomt, egentlig, det var bare synd at hun ble synlig igjen uten noen spesiell grunn! Jaja, neste fortelling – da blir huset innvadert av spøkelser, men her er Adrian situasjonens mester og klarer å lure spøkelsene vekk fra huset deres igjen, riktignok med hjelp av en DVD-spiller og Kaptein Sabeltann. Nå er jeg midt i fortellingen om da Adrian har gått seg bort og trer inn i fortiden, men mens jeg leser dette begynner jeg å bla for å se hvor mange sider det er igjen av fortellingen. Dette er et meget dårlig tegn, da har jeg begynt å kjede meg… jeg har faktisk også lest slutten for å se hvordan det går, når dette skjer har jeg omtrent bestemt meg for å legge boka fra meg… Men, nei denne gangen skal jeg holde ut, tror jeg.

Da var det andre boller å lese Atle Hansen sin siste bok Den svarte oksen. Den er skummel og har en så intens spenning at jeg er glad det var dagslys og lenge til kveld og tussmørke. Nå håper jeg at det skal dukke opp noen flere slike supre leseopplevelser i min ferd mot et passe utvalg til ostringene.

Blogg på WordPress.com.