Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Den fremmede

bentebing

1 kommentar

11. mai 2021

Albert Camus klarer på noen få sider å skrive om følelsen av fremmedgjorthet, et følelsesmessig avstumpet liv, frykten for å se nærmere på sine egne følelser og ikke se en mening  med livet. Boka åpner med at hovedpersonen Meursault forteller at  – Min mor døde igår eller idag, jeg husker ikke – . Han tjener ikke godt nok til at han kan ta seg av henne og hun har til nå bodd på et alderhjem for fattige. Han ber om fri fra jobben for å begrave henne og får motvillig det. Han husker lite eller ingenting om moren og forholdet dem i mellom. Han våker ved kisten, men holder på å sovne. Han røyker , drikker kaffe og prater med vaktmannen. Det blir endelig morgen og begravelsen finner sted. Han reiser raskt tilbake til byen. Han møter Marie og de blir kjærester. Hun legger mye i dette forholdet, han svært lite. Han blir kjent med en mann, Raymond, i leiegården der han bor og han prøver å overbevise ham om sin rett til å denge kjæresten, men Meursault tar ikke stilling til noe av dette. De drar på stranden, der de møter en venn av Raymond. Dagen er het og det oppstår en konflikt mellom Raymond og noen arabere. Meursault dreper en araber. Han blir fengslet og vitnemålene mot ham forteller om en mann som ikke sørger over sin mor, som er likegyldig i sitt arbeide, som ikke inntar noe standpunkt i saker som faktisk angår ham. Marie sier at hun elsker ham, han reagerer ikke. Meursault dømmes til døden for drapet, da våkner han i et øyeblikk opp og ser sitt fortapte liv.

Dette er en så intens roman at den blir hengende ved meg i lange tider. Jeg spør meg, hva har skjedd med et menneske som ikke bryr seg, som stenger ute mennesker og følelser? Hovedpersonen er merkelig, men samtidig får jeg lyst til å riste i ham og be han ta tak i det livet han har. Jeg fikk tilsendt tegneserieutgaven fra Solum forlag . Det er Jacques Ferrandez som har laget adapsjonen. Jeg leste halve boken før jeg fant ut at jeg måtte også lese romanen for å være sikker på å få alt med meg. Jeg leste romanen ferdig og så leste jeg tegneserien en gang til fra begynnelse til slutt. Jeg ble imponert over hvor mye av romanen som er fomidlet gjennom tegningene. De er så elegante og uttrykksfulle og om jeg hadde vært bedre til å lese tegneserier ville nok den være helt nok for meg å lese og med stort utbytte. Det er noe med miljøskildringene og fargebruken som gjør denne tegneserien helt spesiell. Denne romanen var Camus sitt gjennombrudd som forfatter og han mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. Anbefales, i begge utgaver!

Ting som blir borte

bentebing

ingen kommentarer

10. mai 2021

Kim Fupz Aakeson og Stian Hole har igjen laget en bildebok sammen. Ting som blir borte er en vakker bildebok, temaet behandler venner som flytter, personer og ting som ikke er der lenger og hvor ensom man blir når bestevennen har flyttet til Australia. Hovedpersonen har en venn, Bosse. Bosse og familien hans har flyttet til Australia. Australia er så langt borte at når man bor der, er man borte.  Han tenker på Bosse og det de pleide å gjøre, det Bosse pleide å si for å få ham til å le. Han har ingen bestevenn lenger. Morfar mister håret, snart forsvinner ordene og tankene hans også. Mormor er død, pappa fikk frastjålet sykkelen sin. Det er ikke mye å være glad for. Læreren hans prøver å snakke med ham, prøver å få ham til å se etter en annen venn. Det er ikke lett, men en dag står det en gutt i vinduet til Bosse og lager grimaser til han. Det lysner!

Aakeson og Hole kan dette med å lage spektakulære bøker. Ettertenksom og god tekst, illustrasjoner som er fulle av detaljer og uttrykker både de gode minnene gutten har og den totale ensomheten han føler når mange ting forsvinner rundt ham. Dette er en fin bok å snakke sammen om. Snakke om minner, tap, de vi savner og de mulighetene som ligger i å bli kjent med noen nye mennesker. Anbefales på det varmeste! Nydelig bok! Boka er utgitt av Cappelen Damm, jeg lånte den på biblioteket.

Torsdagsmordklubben

bentebing

2 kommentarer

6. mai 2021

Denne krimromanen er debuten til Richard Osman som er en kjent TV-personlighet i England. Dette er historien om de fire hobbydetektivene som bor i seniorlandsbyen Coopers Chase i Kent. I klubben finner vi Joyce som er tidligere sykepleier og som skriver dagbok, Ron som er tidligere fagforeningsleder, Ibrahim som er pensjonert psykiater og Elisabeth som har en fortid som spion. Disse fire samles hver torsdag for å løse en drapsgåte som ikke har blitt oppklart og nå er henlagt. Vi møter Ian Ventham, eieren av seniorlandsbyen og eiendomsutvikler, partneren hans Tony Curran og Bogdan som gjør alt mulig for Ventham. Dessuten politietterforskerne Donna og Chris som i varetar de offisielle oppklaringene. For det begås jo mord, ja ikke bare ett, men to og i ganske rask rekkefølge. Donna er på besøk i landsbyen og skal holde foredrag om sikkerhet for eldre. Hun har holdt det mange ganger og er klar til å kjøre på da hun blir stanset av de frammøtte som forteller henne at de kan alt om sikkerhet for eldre, men hun kan bli og de kan drikke te, spise småkaker og prate. Elisabeth tar føringen og får ut av henne hva hun jobber med nå og hva hun har jobbet med tidligere.

Ian Ventham vil utvide virksomheten. Han har et møte med innbyggerne i landsbyen og møter mye motstand fra blant andre Ron. Ventham er lei av å være i partnerskap med Tony Curran og forteller ham at han går videre uten ham. De krangler utenfor forsamlingslokalet, men kjører til slutt hver sin vei. Kort tid etter blir Curran funnet død på kjøkkenet i hjemmet sitt. Torsdagsmordklubben er i ekstase, endelig et virkelig mord! De går i gang med etterforskningen, de utnytter tidligere bekjentskaper og kolleger og de blir venner med Donna. Ventham går uanfektet videre med planene sine som blant annet innebærer å flytte en gravplass. Han har fått gravemaskinene på plass, men da har beboerne i landsbyen og nærmeste bebyggelse samlet seg foran porten til gravplassen og nekter å flytte seg. Ventham tilkaller politiet og demontrantene flytter seg, men plutselig faller Ventham sammen og er død. Det er nesten uvirkelig at det skjer to mord på denne fredelige plassen og klubben får nok å henge fingrene i.

Dette er en koselig krim, «pene mord» og en skarp liten gjeng som oppklarer mordene. Det er ganske mange personer i bildet – jeg har bare nevnt de som er i hovedfokus! De fire i klubben blir tydelige for oss og vi aner hvordan livet deres var før alderens plager tok over. De har livsgnist, men de har også sine bekymringer for ektefeller som blir dårligere og barn som har sine utfordringer. Men de har et fellesskap som holder dem i aktivitet og de får brukt evnene sine. Boka er lettlest og det er noen herlige episoder som gjør det lett å glede seg til neste bok, for det er mye som tyder på minst en oppfølger. Språket er lett, effektivt med lite «pjatt» og det skal forfatteren ha skryt for. Anbefales.

 

Bare en mor

bentebing

2 kommentarer

3. mai 2021

Bare en mor er den fjerde boken om Ingrid Barrøy som bor på øya Barrøy på Helgelandskysten. Roy Jacobsen skaper med dette en unik fortelling om Ingrid og folkene hun har bodd og bor sammen med. Vi møtte henne første gang i De usynlige , deretter i Hvitt hav og Rigels øyne og nå i denne boken hvor vi befinner oss i etterkrigstiden og gjenoppbyggingen av landet. Vi møter Ingrid i det hun får brev fra venninnen Marianne og vet med seg selv at dette blir det vanskelig å svare på. Hun er travel, men er likevel i stand til å ta seg av Mattis eller Mathias som han er døpt. Han er sønnen til Johannes Hartvigsen som giftet seg med en av døtrene til en av byens mektigste menn. Johannes var fattig, var skipper på melkeruta og hadde et lite gardsbruk. Noen år etter at sønnen er født, det er mange som lurer på om det virkelig var han som var faren, stikker moren av og lar de to være alene på bruket. Mathias må være med faren på melkeruta, han blir lett sjøsyk og Ingrid tilbyr ham å vente hos dem til faren vender tilbake etter å ha tatt hele runden sin. Han har stadig vært hos Ingrid og lekt med datteren Kaja og de andre barna som bor der, men en dag kommer ikke faren tilbake og ingen ser noe mer til han. Ingrid tar seg av Mathias og sørger for at det han har krav på av farens eiendeler kommer ham til gode. Det er familien og familiens behov som er det viktigste for Ingrid. Hun passer på at de har mat og klær, at barna får gå på skole og at de har det trygt. Det er glede og trygghet, men det er også sorg og savn. Det er alltid noe som skal gjøres, men det skjer i harmoni. Susanne reiser til Oslo og får seg mann, leilighet i blokk og barn og som skriver til Ingrid om alle herlighetene i det moderne bylivet. Ingrid fatter det ikke, men gleder seg over en mer tilfreds og glad person som vender tilbake til Barrøy på sommerferie.

Roy Jacobsen skriver nært og fint om folk og miljø. Han er på deres side og viser både deres styrke og svakheter. Det er nydelig gjort og jeg håper på en ny fortelling om Ingrid, Barrøy og folket der. Jeg tror nok jeg vil anbefale å lese alle bøkene i rett rekkefølge,for Bare en mor lener seg på de foregående. Dette burde ikke være noe stort offer for her har du godt lesestoff en god stund fram over.

Hvem tegnet bart på maleriet?

bentebing

ingen kommentarer

23. april 2021

Mysteriene i Kråkeslottet barnehage fortsetter med forfatter Lars Mæhle  og illustratør Odd Henning Skyllingstad . Denne gangen skal barnehagen på kunstmuseum og se på malerier og særlig det verdenskjente maleriet Hyl (Skrik) som er verdt mange millioner. Museumvakten instruerer dem om hvor de kan gå og alt de ikke må gjøre. Det er mye rart å se på og barna glemmer maleriet Hyl helt til museumsvakten som ler av dem gjør dem oppmerksom på bildet, men da har noen tegnet en knallrød bart på det. Hvem er den skyldige? Her må Leon og Live trå til og løse mysteriet! Museumsvakten tror det er ett av barna, men Leon og Live er oppmerksomme og ser at det kan ikke ha vært en av dem. Museumsvakten gir seg ikke og det endelige beviset kommer fram når de ser på overvåkingskameraet… Saken er løst, kafeen med deilige kaker neste…

Dette er den trettende boka om Kråkeslottet barnehage, de flinke detektivene Leon og Live og de andre barna. Det er et fint konsept og jeg tror mange barn i rett alder vil synes at dette er spennende å lese om. Illustratøren har valgt å følge teksten veldig nøye slik at det er hovedpersonene vi følger og lite av det andre som foregår i historien, men noen få hederlige unntak. Dette spiller sikkert ingen rolle for målgruppa, men medleseren kunne kanskje fått litt mer å se på når boka skal leses for niognittiende gangen…. Jeg fikk boka som leseeksempler fra Ena forlag.

 

Slik levde T. Rex – kongen av dinosaurene

bentebing

2 kommentarer

19. april 2021

Bak denne nydelige og interessante boka om Tyranosaurus Rex står forsker og vitenskapsformidler Jørn H. Hurum og illustratør Ester van Hulsen. De har tatt utgangspunkt i det navngitte skjelletet, «Stan» som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo. Ved å se nærmere på det har de skapt historien om en T-rex fra fødsel til han selv er stor nok til å parre seg og føre slekten videre. Det er en spennende tekst for her får usikkerheten om ulike forhold komme fram. Det flere ganger teksten sier: vi vet ikke sikkert om… Dette er så bra for det gir leser og medleser mulighet til å stanse opp og undre seg og snakke om hva de tror. Teksten er kort, men konsentrert og sammen med illustrasjonene gir dette et flott utganspunkt for å gå videre til andre bøker om de spennende dinosaurene. Illustrasjonene er vakre og fargebruken er helt spesiell. Det er et fint grep å la fargene komme inn i bildet når dinosauregget er ferdig klekket og følge T-rex fram til han selv er voksen for så å gå over til blyantgrå igjen. Dette grepet understreker livets gang og gir en ekstra dimensjon til boka og lesingen. Vakkert er det!

Det er en kjempefin bok! Det er solid kunnskap som ligger i bunn og det gjør det veldig enkelt å anbefale denne! Boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.

Et eget liv

bentebing

ingen kommentarer

14. april 2021

Nadine Gordimer skrev denne romanen i 2005. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1991 for sitt forfatterskap og hun skriver romanene sine med Sør-Afrika som miljø og landets utfordringer som et bakteppe. I denne romanen møter vi Paul Bannerman, 35 år, naturvernforkjemper og økolog. Han er gift med Benni/Berenice som er sjef i et stort reklamebyrå, de har et barn sammen. Paul får kreft og behandlingen med stråling fører til at han må bo i isolat hjemme hos foreldrene. Faren er i ferd med å pensjonere seg og moren er advokat for menneskerettsspørsmål. Når Paul bor hjemme blir han etterhvert klar over hvordan han og konen arbeider på hvert sitt felt og egentlig mot hverandre. Han vil bevare naturen og hun hjelper utbyggere til å fremme sine saker. Han får besøk av en kollega og de fortsetter arbeidet for å redde et unikt økosystem mot å bli ødelagt av en diger motorvei. Paul føler seg hensatt til barndommen fordi han hele tiden må holde seg i hjemmets hage og til hushjelpen Primrose. Han kan bare treffe konen på avstand fordi han ikke vil at de skal bli infisert av strålingen han har gått igjennom. Moren Lyndsay har en fortid som har gjort forholdet til mannen Adrian noe distansert. Han har prioritert at hun kunne velge sin yrkeskarriere, mens han egentlig ville bli arkeolog. Nå når han skal pensjonere seg vil han bruke tid på å se arkeologiske utgravninger, så de reiser til Mexico og følger en norsk guide som viser dem flere interessante steder. Lyndsay må reise tilbake fordi hun jobber med en sak som skal opp i retten. Han blir igjen for å følge flere utgavninger. Etter en stund får hun brev om at han har forelsket seg i guiden og blir med henne tilbake til Stavanger. Lyndsay og sønnen Paul blir overrasket, men gjør ikke noe for å meddele de andre søskene dette. Dette valget fører til at de reflekterer mer over hans liv og de valgene han har tatt for å gjøre deres valg mulig. Så hvorfor velger han dem vekk nå i siste del av livet sitt? Lindsay adopterer en liten melaminrik jente og Paul med familie lurer på hvorfor hun gjør det. Følger hun en trend eller er det et reelt behov for å bidra til at ett menneske får en bedre start?

Det er mange tema som blir tatt opp i denne boken. Valg menneskene tar i relasjon til hverandre. Naturvern og konfliktene det fører til både i den private sfæren og det offentliges dillemma: hva tjener folket, landet og omdømmet i verden. Det er Paul og Lindsay vi kommer nærmest i denne romanen, men likevel føler jeg at de ikke trer helt tydelig fram. Gordimer skriver bra og bakteppet er interessant, men kommer jeg til å huske denne romanen? Jeg har nok lest bøker av Gordimer som har gjort større inntrykk på grunn av personskildringene, men for all del, det er interessante og viktige tema hun tar opp i denne romanen.

Litt av en tid

bentebing

4 kommentarer

12. april 2021

Kiley Reid debuterte med denne romanen som har blitt nominert til Bookerprisen og fått utallige gode anmeldelser allerede. Hovedpersonen i romanen er Emira Tucker, 25 år gammel,  svart, har en utdanning, men aner ikke hva hun skal gjøre med livet sitt. Hun bor i Philadelphia og jobber som barnevakt for den tre år gamle Briar,en meget alvorlig og ettertenksom liten jente. Forledrene til Briar er Alix Chamberlain, hvit influenser og velstående. Mannen Peter jobber på den lokale TV-stasjonen. Vi møter Emira når hun er på fest en sen kveld og får en telefon fra Alix som ber henne komme for å hjelpe dem i en kritisk situasjon. Emira er blakk og sier ja, til tross for protestene fra vennene sine. Hun kommer til huset og tar med seg Briar til en døgnåpen dagligvare butikk. Emira er kledd for fest og ser på ingen måte ut som en barnepike. En hvit kvinne gjør vakten oppmerksom på svarte Emira og det hvite barnet og vakten spør henne ut om hvorfor hun er der og hennes relasjon til barnet. Emira svarer så godt hun kan, men blir ikke trodd og temperaturen stiger. Hun ringer til sjefen sin Peter Chamberlain og han kommer og forklarer situasjonen. Hendelsen løser seg opp, men en mann som har filmet episoden og tilbyr Emira filmen som hun kan bruke til å få penger fra butikken og få vakten sparket. Emira vil ikke ha filmen og helst ikke noen oppmerksomhet. Kelly som mannen heter tilbyr seg å sende filmen til henne og hun ber han slette den på sin telefon. Ekteparet Chamberlain er svært oppskaket over det som har skjedd og prøver på forskjellige måter å gjøre det godt igjen. Alix vil gjerne bli venner med Emira, men hun på sin side er mer opptatt av Briar og relasjonen til henne. Alix har bodd i New York lenge før de flyttet til Philadelphia. Hun er ganske overbevist om at livet er i New York og følgerne hennes må på ingen måte få ferten i at hun ikke lenger bor der. Hun har noen venninner som er i samme sosiale skikt som henne og de treffes for å snakke om livet, gi hverandre råd og nå særlig om hvordan Alix kan dyrke vennskap med Emira.

Emira treffer Kelly og de blir et par. I et forsøk på å nærme seg et vennskap med Emira inviterer Alix henne og kjæresten hjem til dem i et selskap. Alix har virkelig dratt på for å gjøre selskapet imponerende, men da Emira kommer og det viser seg at kjæresten er en som Alix var sammen med på skolen – og som dumpet henne, blir hele affæren særdeles pinlig. Emira morer seg over dette sammentreffet, men Kelly og Alix er sjokkert på hver sin måte. Alix vil advare Emira mot Kelly og menn av hans type, mens Kelly prøver å overbevise Emira om Alix sine rasistiske holdninger.

Dette er en interessant roman fordi den tar opp den strukturelle diskrimineringen og den viser hvordan oppriktig menneskelig interesse kan bygge broer. Anbefales!

Gilead

bentebing

ingen kommentarer

19. mars 2021

Gilead av Marilynne Robinson har vært på leselisten min i flere år, endelig har jeg lest den og den var like vakker som jeg hadde forestilt meg. Det er John Ames, frikirkepastor som skriver dette «minnebrevet» til sin unge sønn, gutten som han blir omtalt som. John Ames er 76 år og vet at han snart skal dø. Han har bodd hele livet i Gilead. Hans bestefar og far var også pastorer og han fører arven fra dem videre på sin måte. Han var gift, men mistet både kone og barn og levde lenge alene, men på sine eldre dager ble han gift igjen og fikk en sønn. Det er denne sønnen han skriver til om sitt liv, sine tanker om livet og en  del av menneskene som har befolket det. Selv om denne rammen kan virke enkel og kanskje kjedelig så klarer forfatteren å gjøre dette til levende mennesker med alle sine utfordringer. Han skriver om troen og forholdet til Guds Ord og det er mange nydelige sitater som kan få tankene til å fly…

…Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på det nå, kanskje fordi det i slike stunder er lett å tro at vannet først og fremst ble skapt for å velsigne, og først dernest for å dyrke grønnsaker eller vaske med. Jeg skulle ønske jeg hadde brydd meg mer om det. Listen over det jeg angrer på, virker kanskje uvanlig, men hvem kan vite at dette er ting man vil angre på. Det er en interessant klode. Den fortjener all den oppmerksomhet man kan gi den (s.33)

Han  skriver om vennskapet til Boughton, en gutt han vokser opp sammen med og som da han får en sønn kaller ham opp etter John Ames. Denne oppkallingen blir en byrde for John Ames for Jack som han kalles i det daglige er en gutt som tiltrekkes av dårlig selskap og uansvarlige handlinger. Jack reiser vekk, men kommer etter mange år tilbake og John Ames bekymrer seg over hva han kan komme til å gjøre mot konen og sønnen hans.

Han refererer til forfattere og bøker som gjorde inntrykk på ham og når jeg googler finner jeg disse, som for eksempel Feuerbach og Coleridge

Det var Coleridge som sa at kristendommen er et liv, ikke en lære eller noe slikt. Jeg sier ikke at du aldri skal tvile eller stille spørsmål. Herren ga deg en hjerne for at du skulle bruke den ærlig. Jeg sier du må være sikker på at tvilen og spørsmålene dine er dine egne, at de ikke er den barten eller spaserstokken som tilfeldigvis er på moten på et spesielt tidspunkt for å si det slik. (s.195)

Det er tankene og betraktningene til John Ames som gjør denne boka så fin å lese. Han ser tilbake på livet sitt og prøver gjennom det å fortelle sønnen noe om sine erfaringer som han kan ta med seg videre. Robinson har særlig blitt hyllet for et nydelig språk og vakre formuleringer. Dette er første bind i en trilogi, de øvrige bøkene er ikke oversatt til norsk så langt jeg har funnet ut, men de kan jo leses på engelsk for de som kan og vil. Denne boka var vel verd tiden det tok. Anbefales!

 

Den store fuglejakten

bentebing

ingen kommentarer

6. mars 2021

Nora Brech lager fantastisk vakre bildebøker, historier med nye vinklinger og illustrasjoner som kan ta pusten fra hvem som helst. Denne gangen tror jeg hun må ha overgått seg selv så langt for i Den store fuglejakten er det både en spennende historie, detaljrike bilder og fugler av helt ny og ukjent opprinnelse. Carl og Kim hjelper professor Fiær med å lete etter regnbuespetthunnen, en uhyre sjelden fugl som ingen er helt sikker på finnes en gang, men det finnes en lengtende regnbuespetthann – så da kan man jo håpe at hunnen er der ute også, et sted. De laster opp båten sin og drar ut på elven for å lete. De møter mange fugler, de fleste av den mer fantasifulle sorten slik som husfugler, paraplyfugler, babusjkafugler, undervannsfugler, jazzfugler og hjelpsomme lampefugler som lyser opp i nattfuglenes rike. De seiler langt av sted, men til slutt…

Det er så mye å se på at dette er en bok der en kan oppdage stadig nye fugler, fuglehus og ting fuglene driver med alt etter hvor de holder til. Det er fargesterkt og vakkert en virkelig perle av en fortelling. Teksten er minimal, men gjennom gjentakelse av regnbuespett, blir det laget en rytme som teksten lener seg på. Som de andre bøkene Brech har laget er det illustrasjonene som bærer fortellingen, og hvilke bilder! Det er flott, det er en bok å vende tilbake til. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.

Blogg på WordPress.com.