Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Syngja

bentebing

2 kommentarer

20. januar 2013

syngjaJeg begynte å lese denne prisbelønte boka til Lars Amund Vaage med forventning om å bli underholdt. Jeg visste det var mange som stod på ventelisten på biblioteket for å lese denne og jeg leste vel med en idè om at boka ikke kom til å ta så lang tid, den er på vel to hundre sider. Det jeg fant var en bok som krevde at jeg som leser satte ned farten, møtte boka på dens egne premisser og tok den tiden det tok å lese sidene, la ordene og bildene teksten fremkalte snakke til meg. Det var en krevende reise, på langt nær så krevende som hovedpersonens selvpålagte oppdrag: å skrive om sitt autistiske barn og livet med henne i familien og i samfunnet. Det var krevende på den måten at forfatteren lar det lavmelte, dyptpløyende språket igjen og igjen skildre utenforskapet han føler overfor datterens verden, det som hun ser og oppfatter. Han skriver om personene i boka bare som bokstaver G – datter, T – kone og mor til G, F – en fiktiv venn, L – ny kone og denne distansen som han da skaper, gjør at romanen blir mer virkelig og mer biografisk på et vis. Det er datteren som er «objektet» for hans leting etter seg selv som far. Forsøkene hans på å finne ut hvordan datterens verden egentlig er, hva hun forstår og husker og hva som lager minner hos henne. Han forteller om sin familie, men gjør forsøk på å skåne dem for gjenkjennelse og det lykkes vel for alle som ikke kjenner ham godt. Det tok lang tid å lese denne boka, språket er vakkert, men temaet opplevde jeg som så dystert at den begeistrede følelsen uteble. Det er en viktig bok og nødvendig å lese, men de som søker underholdning bør nok søke et annet sted.

Miss Garnet´s angel

bentebing

4 kommentarer

10. januar 2013

garnets_angel_usDenne boka er Salley Vickers debut. Miss Garnet´s angel handler om Julia Garnet som nettopp har mistet sin gode venninne Harriet og som bestemmer seg for å reise fra London til Venezia for å bo der et halvt år. Julia har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, kommunist og levd innenfor ganske strikte rammer av hva som passer seg eller ikke. Venninnen Harriet var mer vågal og så atskillig lysere på livet. Julia tar med seg Harriets hatt, litt klær og en stor porsjon fordommer, men når hun kommer til Venezia og møter menneskene der og byens skjønnhet, skjer det en transformasjon med henne. Hun foretar i løpet av disse månedene en personlig reise, åpner seg opp mot nye mennesker, får venner i alle aldersgrupper og innser hvor mye av det gode livet hun har valgt vekk. Like ved der hun bor er det et kapell under restaurering og hun møter «tvillingene» Sara og Toby som arbeider i kapellet. De viser henne et bilde av erkeengelen Rafael og hun blir oppslukt av det apokryfe skriftet Tobits bok. Julia leser Tobits bok og vi leser med henne som en parallell historie. Tvillingene er ikke tvillinger og slik skaper de ganske mye forvirring Julia blir forelsket i Carlos, en mann som viser henne oppmerksomhet, men som har andre interesser enn kvinner. Når Julia oppdager dette blir hun svært såret, men kloke mennesker viser henne at kjærlighet er å åpne seg mot risikoen det er å bli avvist og skuffet.

Det var digg å lese denne boken! Nydelige Venezia blir beskrevet med kjærlighet og for de av oss som har vært der var det et fint gjenmøte gjennom forfatterens ord. Julia, en gammel dame, vokser og utvikler seg som menneske, det gir håp for årene som kommer.

Hvileløs

bentebing

4 kommentarer

3. januar 2013

9788203211317_Boyd.inddPå en reise fra Malawi for mange år siden satt jeg en lang natt sammen med en engelsk bibliotekar og delte leseropplevelser. Denne juleferien leste jeg to av dem og hun hadde rett, dette var gode bøker. Hvileløs av William Boyd en spenningsroman som handler om hvordan Eva, russisk emigrant i Paris blir vervet som spion for England under andre verdenskrig. Boken begynner med at datteren til Eva, Ruth får vite at hennes mor ikke heter Sally slik som hun alltid har trodd, men altså Eva. Hun får noen ark der moren har skrevet ned sin historie om møtet med Lucas Romer, arbeidsgiveren til broren Kolia. Eva bor i Paris med foreldrene og broren Kolia. Broren dør i et slagsmål og det er i begravelsen at hun første gang møter Lucas Romer, han som senere overtaler henne til å gå i Kolias forspor og bli spion. Eva er 28 år og vakker, snakker russisk, fransk og engelsk og etter press fra foreldrene, som ser at England kan være et tryggere sted for henne, drar hun på «spionskole». Her lærer hun å snakke perfekt engelsk, stenografere og det viktigste av alt, ikke stole på noen. Hun arbeider i en avdeling som produserer nyheter som andre nyhetsformidlere plukker opp og sprer videre. Gruppen hennes blir sendt til Amerika og målet er å få dem til å gå med i krigen mot Tyskland og deres allierte. Mens hun er i USA blir hun elskerinnen til Lucas Romer, men etter et oppdrag som går helt galt oppdager hun at selv ikke Lucas kan hun stole på.

Eva har holdt hele sin fortid skjult for mannen sin så lenge han levde og datteren til nå, men så trenger hun hjelp til et siste oppdrag og da må Ruth trå til. Ruth er alenemor som underviser fremmedspråklige i engelsk, samtidig som hun prøver å avslutte en master. Det siste går riktig dårlig, men når oppdraget blir klart er veilederen god å ha.

Jeg leser vanligvis lite spenningsbøker, men da jeg hadde et anfall av ryddetiltak og fant navnet til forfatteren notert ned, lånte jeg boken på biblioteket og ble positivt overrasket. Dette er spennende, godt skrevet og jeg fant stadig grunner for å sette meg ned å lese noen minutter – selv i det mest hektiske julestresset. William Boyd har fått flere priser for bøkene sine og hvis denne er representativ for ham så skal jeg virkelig lese flere.

2012 en oppsummering laget av WordPress

bentebing

2 kommentarer

31. desember 2012

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 5 600 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 9 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

Uten film i kameraet

bentebing

ingen kommentarer

31. desember 2012

uten filmHanne Bramness har gjennom denne diktsamlingen gjort noe som jeg ikke har vært bort i tidligere. Hun har beskrevet foto av flere kjente og for meg noen ukjente fotografer slik at fotoene blir nye og tydelige på en annen måte enn når jeg selv ser på bildene. Jeg er svært opptatt av fotografen Henri Cartier-Bresson og Bramness har gjendiktet flere av bildene hans, slik som dette:

I Roma blir frisøren tatt bilde av akkurat idet
han står og stryker seg over den nesten blanke
skallen, i vinduet til salongen. Plutselig en del
av sin egen utstilling, men til skrekk og
advarsel! Han kikker seg omkring, ved sida av han
måper ei dokke med bleik permanent. Men det er
ingen spenning i bildet, fokuset er på
ettermiddagslyset, det saklige, milde fanga i
rette øyeblikk.

Når jeg leser dette «ser» jeg bildet for meg og tenker på andre bilder Cartier- Bresson har tatt og hvor nære, nakne og direkte menneskene blir gjennom hans blikk. Bramness gir sitt innspill til fortolknigen av bildene og på den måten blir de en historie som kan ligge noe på siden av bildets fortelling. Det er interessant, men også krevende å lese slike tekster for ordene blir påtrengende og vil lage bilder inne i hodet mitt – andre og mer personlige enn fotoet. En spesiell leser opplevelse, men veldig fin!  Jeg fant et bilde av Cartier-Bresson i en bok jeg selv har og samme bilde (tror jeg) har Bramness gjendiktet slik:

Damene som ligger og smiler på flisegolvet i
Alicante, vrir på de nakne solbleike lårene,
driver og spreller med en fot med spiss sko,
ingen eller for stramme silketruser, strømper som
gnager rundt knehasene, brystholdere som skjærer
seg inn i skuldrene og gir dem to sett pupper
hver, både foran og bak. de er ikke bare
utfordrende og innadvendte, de har alt dratt
avgårde.

DiktBramnes

Reint sportslig

bentebing

2 kommentarer

27. desember 2012

reintsportsligDenne boka fikk jeg tilsendt fra Wigestrand forlag, kanskje etter oppfordring fra forfatteren, hvem vet? Uansett, jeg leste min første Birkedal bok da han ga ut Valentin og etter det var jeg en fan. Det er jeg fortsatt, selv om jeg et stykke ute i denne boka lurte på om forfatteren hadde gått seg vill ett eller annet sted ute på nedre, midtre eller øvre Jæren.

Boka handler om Vaskehjelpa som har vasket på skoler og idrettshaller i mange år og hun hadde nok fortsatt med det om det ikke var for et hjerte som begynte å hakke og vingle i rytmen. Vaskehjelpa ligger på sykehuset og blir sjekket og overvåket, men det er fullt over alt og hun blir liggende på gangen og overhører en samtale der Øystein Orre snakker om Ragnhild og en eller annen hendelse som har kommet mellom dem. Denne samtalen får henne til å tenke på alle uoppgjorte handlinger fra tidligere tider, noe som man bør be om tilgivelse for og andre der en samtale ville rydde opp i misforståelser. Når hun kommer ut fra sykehuset bestemmer hun seg for å reise til Jæren for å gi sitt bidrag til at handlinger kan bli tilgitt eller i det minste oppklart. Vaskehjelpa sitter på toget og ser hus, stuer og julepynta rom fyke forbi. Hun tenker seg inn i de forskjellige stuene og lager sine egne historier omkring menneskene som bor der, dikter faktisk ganske detaljert deres liv. Hun går av og tar inn på et hotell og så begynner letingen etter «den rette» Ragnhild og Øystein Orre. Hun låner en spark og drar av sted og det er her på denne turen jeg ble forvirra og lurte på hva og hvor forfatteren og Vaskehjelpa ville, for her er det mange historier som dro i flere retninger. Jeg ble innimellom redd for at Vaskehjelpa ville fryse i hjel sittende på sparken, men hun blir funnet i tide og både Ragnhild ( ikke den rette) og Øystein Orre gir seg til kjenne.

Tomas Espedal sa i et intervju i BT, at vi leser for mange bøker og vi leser for fort. Jeg kjenner meg ikke igjen i det å lese for mange bøker, men – det erkjenner jeg – at jeg av og til leser for fort, det er sikkert og visst. Jeg tenkte på dette da jeg leste de siste sidene i denne boka – kanskje leste jeg denne for fort, kanskje lot jeg ikke Vaskehjelpa få surre seg langsomt fram over Jæren slik at hun kunne få utført sin «mission»?  Det er ofte slik med Birkedal sine bøker, de trenger litt tid til å folde seg ut og leseren må ta den tiden det tar for å la folkene i bøkene få vise seg fram, men når en gjør det – ja, så har man en liten perlestund.

God jul!

bentebing

4 kommentarer

24. desember 2012

DSC_0030Fuglematen er på plass, julepynten har kommet opp her og der, presangene – de aller siste holder på å bli pakket inn og det er snart tid for å dekke bordet. Mine planer om å blogge hver uke gikk i oppløsning de siste ukene i desember, men det er ennå ikke tid for å summere opp 2012, så foreløpig kan jeg beholde optimismen. Til alle dere som er innom, leser og kommenterer bloggen min vil jeg si: Tusen takk for hyggelige kommentarer, takk til forlag som har sendt meg bøker og takk til dere som leser og lar det være med det. Dere er alle med på å hjelpe meg på veien mot å kanskje kunne skrive litt bedre, med litt mer omtanke og ettertanke. Tusen takk! Ha nå er riktig god jul og et godt nytt år!

 

Stockholm octavo

bentebing

2 kommentarer

10. desember 2012

stockholmoctavoPantagruel var så greie at de sendte Stockholm octavo til meg for en stund siden og det var en fryd å lese denne boken. Forfatteren er Karen Engelmann, er utdannet grafisk designer, og hun  debuterer med denne boken. Handlingen foregår i Stockholm i perioden 1789 – 1793. Det er urolige tider i Europa og sterke skillelinjer går mellom royalister og republikanerer. Gustav den III er konge i Sverige og han er sterkt involvert i å redde den franske kongefamilien. Kongens bror Karl leter etter en måte å » bli kvitt» broren på, slik at han kan overta styringen av landet mens Gustavs sønn blir myndig. Kong Gustav innførte trykkefrihet, avskaffet tortur og slo hardt ned på korrupsjon. Han var en svært aktiv konge, noe som fallt flere tungt for brystet. Hovedpersonen i boken er Emil Larsson, tollbetjent og lidenskaplig kortspiller. Hans overordnede presser ham til å finne en ektefelle ellers vil han bli sagt opp, men den gode herr Larsson har ingen trang til å gifte seg. Han kommer i kontakt med Sofia Spurv som har en salong hvor det spilles kort og hun er sannsigerske for Gustav den III. Hun er også en svoren royalist og legger sine planer for hvordan kongen skal beskyttes mot de som er hans fiender. Fru Spurv får en visjon til Emil Larsson og legger en octavo for ham. En octavo er åtte kort som symboliserer åtte personer: følget, fangen, læreren, budbringeren, skjæren, lurendreieren, gevinsten og søkeren som er det niende kortet og Emil selv. Emil må finne «sine» personer slik at veien til kjærligeht og forening kan åpenbare seg.  Emil er sikker på at kjærlighet og forening er ekteskap og særlig ekteskap med Carlotta, datteren til vinhandleren, men hun blir sendt til Finnland av foreldrene og er slik raskt ute av bildet. Han treffer etterhvert alle de åtte, men selv om de vil føre ham fram mot målet, så har de og sin egen agenda og vil utnytte ham til sin fordel.

En av de som allierer seg med kongens bror Karl er fru Uzanne, en mester i bruken av vifter. Hun samler på kostbare vifter og hun lærer unge damer hvordan de skal bruke viftene til å flørte, herske og dominere. Uzannen har skumle planer for hvordan hun skal skade Gustav III og hun er så slu at hun nesten eller  er det slik at hun klarer å sette dem ut i livet …

Boken er som sagt en fryd å lese, spennende, gode glimt av Stockholm på denne tiden og jeg fikk lyst til å lese mer om den svenske historien som på så mange måter er knyttet sammen med vår

Jeg nekter

bentebing

3 kommentarer

2. desember 2012

Det er alltid med en viss spenning jeg begynner på Per Petterson´s bøker, er den så bra som alle sier? – eller trenger jeg bare litt lenger tid til å fordøye en måte å skrive på som er så insisterende at jeg føler det som å trenge seg inn i en annen sitt liv? Bøkene til Petterson leser jeg på den måten, nærgående og samtidig omsorgsfulle, kan man si det slik? Han har omsorg og sterke følelser for personene sine, de er sårbare, hjelpeløse og sterke på sine måter. Jeg som leser drar dem med meg videre og de dukker opp i tankene i spesielle situasjoner, rart og fint.

Denne boka handler om Tommy og Jim fra barndommen til begynnende ungdomstid, et langvarig brudd og så en ny kontakt igjen som bare er som et lite pust. Det er beskrivelsen av guttenes liv og deres refleksjon over sin innelåste tilværelse som er så utrolig gripende og som gjør at selv om det ikke skjer så mye i det ytre så er det kontakten mellom dem og deres nesten parallelle liv som gjør at jeg leser og lever meg inn i fortellingen. Knirk har skrevet en fin omtale av sin opplevelse av boka og jeg slutter meg på mange måter til den. For dette er en bok som berører, som egentlig kunne ha fortsatt og fortsatt – kanskje med Siris fortelling, søsteren til Tommy. Hun er med i noen kapitler, for hun hadde jo en relasjon både til Tommy og Jim, den ene som storebror og den andre som venn og kjæreste. Er det Petterson sin måte å vise hvordan alle mennesker rundt de to er som skygger, egentlig helt uvikitge – for det Tommy og Jim og deres samliv som er det vesentlige her i dette livet? Jeg vet ikke, men dette er nok en bok jeg vil tenke mye på framover.

Rosa elefanter

bentebing

4 kommentarer

30. november 2012

RosaElefanterEtter å ha hørt jubelropene over den første boka til Karin Brunk Holmqvist, Potensgiverne,  leste jeg den omsider i sommer og ble skuffet. Var dette virkelig noe å gå sånn av skaftet for? Da jeg fikk tilsendt Rosa elefanter fra Silke forlag tenkte jeg at dette var da helt bortkastet, men så trengte jeg en pause fra den dystre hverdagen og plutselig satt jeg der og lo. Boka er laget etter samme oppskrift som Potensgiverne, landsbygd, eldre mennesker som hovedpersoner og små mysterier i hverdagen. Det er lett, det er koselig og det er innimellom ubetalelig komisk. Ekteparet Selma og Artur bor på en liten gård i Sør-Sverige, det er et rolig liv helt til de får nye naboer og da skjer det ting både sånn og slik.  Det er naboen Disa som skaper de største og mest omfattende forandringene og det er henne eller hennes aktiviteter  som får meg til å gape av latter. Som for eksempel når hun skal drive ut musene i huset ved hjelp av et indisk rituale!  Naboene lenger borte i veien har også sine sider og er mer til å bekymre seg over, særlig for Artur. Det er Artur som driver fortellingen framover og det er vel også han som må omstille seg mer enn Selma, som mer har hatt et ønske om forandring og lyst til å gjøre nye ting.  Boka har ikke fått så positive omtaler som den første, men om man tar boka for det den er – hyggelig lesing – så kan man fint kose seg noen timer med denne.

Jeg synes imidlertid at det er synd at forfatteren nøyer seg med en kosefortelling, når det finnes tilløp til så mye mer i teksten. Jaja, da får jeg lete etter det andre steder.

Blogg på WordPress.com.