Biblioteket mottar barne- og ungdomsbøker fra Norsk kulturråds innkjøpsordning og disse bøkene er vi pålagt å beholde i fem år. Nå kan det sies mye om denne ordningen, noe jeg skal avstå fra her, men for bibliotek med små budsjett setter K-fond bøkene et strekt preg på boksamlingen. Heldigvis så er det slik at svært mye av barne- og ungdomslitteraturen som vi mottar er det en sann glede å lese og formidle. Derfor tenkte jeg at nå tar jeg et dykk i siste mottatte kasse og ser hva jeg finner av bildebøker og her er de:
Jeg jublet da jeg så at det var en ny bok av Bjørn Rørvik i kassen. Jeg er blod-fan av den-rett-halede-grisen og reven! Rørvik`s ordoppfinnerglede og Per Dybvig`s rufsne strek garanterer en frydefull stund for store og små. I denne boken Purriot og den usynlige mannen er det Ragnar Aalbu som er illustratør og hans uttrykk er svært forskjellig fra Dybvig. Der Dybvig spiller opp mot teksten, går Aalbu i en sterkere dialog med den voksne leseren, noe som kanskje er en fordel dersom den voksne skal lese boka flere ganger. Ragnar Aalbu er en erfaren illustratør som har flere strålende bøker bak seg og han løser oppgaven her på en fin måte ved å trekke inn elementer fra filmer vi voksne har sett i Agatha Christies Poirot-episoder. Dette går antakelig barneleseren hus forbi, men for den voksne gir det fine assosiasjoner. I denne boken er Rørviks univers grønnsaker. Alle personene er en eller annen grønsak som kan identifiseres. Hvorfor det da, Rørvik? Kunne du ikke funnet opp ett eller annet slafstyttebær – slik at vi kunne ha noe å google på? Purriot er detektiv og han er gift med Paprika, han får en telefon fra bestemor Blom som har blitt overfallt av en ukjent person. Purriot reiser til Hurlumheia (veldig kjekt navn!) og treffer både bestemor Blom og den lille gutten Per Sille som også har blitt slått ned. Purriot løser saken i god Agatha Christie/Poirot-stil og han er klar for nye eventyr. Jeg er litt betinget begeistret for denne boka. Fint skrevet og bra gjennomført, men jeg føler vel at skjemaet som Rørvik har gitt seg selv ved å lage en barnetekst assosiert mot Agatha Christie, har gitt ham en noe trang ramme. Jeg skulle ønske at han i neste runde slår seg litt mer løs fra rammen og lar sin purrehelt gjøre helt nye og overraskende ting.
Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger har sammen laget Emilie lager en katt. Dette er en bildebok der tekst og bilde er helt integrert i hverandre, teksten sier bare det som er høyst nødvendig og bildene bærer fortellingen. Lilian Brøgger er dansk illustratør med en stor produksjon bak seg. Hun våger å lage enkle bilder, stole helt på streken og at hun står overfor en medskapende leser. Denne gangen er det fortellingen om Emilie som vil lage en katt. Pappa spør om hun kan ha med seg Max for han vil sove. Det er klart Emilie lar Max være med for da har hun alt hun trenger: maling, koster og Max, lillebroren. Det er Max som er lerretet hennes og etter som malingen skrider fram blir Max mer og mer fargerik og lei, mens Emilie maler i en salig rus av farger. Det ender med at både Emilie og Max kryper inn i pappas seng og sover sammen med ham.
Selma Lønning Aarø, forfatter og Tiril Valeur, illustratør har sammen skrevet Vampyrlus! Dette er fortellingen om Mimmi og Mattis som er bestevenner. De går i barnehagen sammen og de bor i samme hus, men i hver sin oppgang. Hver ettermiddag etter barnehagen leker de sammen i sandkassa. De bygger en by der Mimmi er ordfører og Mattis jobber på bensinstasjonen. Mattis vasker bilen til ordføreren og kommer med is og bolle når ordføreren ber om det. Når Mattis faller og slår seg, er det Mimmi som kommer med rensevann og plaster. Alt er fryd og gammen helt til Astrid med langt krøllete hår flytter inn i samme oppgang som Mattis. For Mattis vil være med Astrid og han viser henne hvor alt er og han leker med henne i sandkassa. Mimmi synes Mattis er kjempeteit! En dag ser hun en gutt uten hår på hodet, det er Anton og han kan fortelle at mamman hans klipte vekk alt håret hans fordi han hadde fått lus. Anton forteller Mimmi alt om lus, eller vampyrlus – for det er egentlig det de er – de suger blod ut av små barn! Mimmi får en ide! Hun går og klemmer noen gutter på skolen, for på skolen er det mange som har lus. Hun låner lua til Oskar og ligger med den om natten for i lua til Oskar må det være lus. Planen er at Mimmi skal få lus og så skal hun klemme Anita og da får hun lus og hva skjer med håret til Anita da? – bare tenk!
Sjalusi og hevn, dette kan vi relatere til alle sammen, men Aarø og Valør gjør det med innlevelse og et godt glimt i øyet. Dette er en morsom og småspennende bok for de store barna i barnehagen og kanskje også første klasse.
Tambar og sjumilsstøvlene av Tor Åge Bringsværd og Lisa Aisato, var siste bildebok i kassen. Bringsværd har skrevet flere bøker om Tambar og Lisa Aisto har illustrert alle i et tradisjonelt uttrykk. Historiene om Tambar som er et troll, men som bor sammen med menneskene og familien hans er morsomme og i god Bringsværd-stil får han oss til å få øye på alle de rare tingene vi sier og gjør – ja, når en betrakter det hele fra et trollperspektiv. Denne gangen er det trollmor som har fått nesegurk! Det er en sykdom som troll plutelig kan få, dvs at nesen vokser i et veldig tempo og det eneste som hjelper er å sprinkle over med nasensprinkelsnåsen. Denne medisinen finnes bare i Bergen på trollapoteket som selvsagt ligger i Troldhaugen. Trollfar må ta på seg sjumilsstøvlene for å hente medisin og Tambar og bestevenninen Gurine må være med for å holde på kompasset – for det er langt til Bergen, må vite.Bøkene om Tambar er lette å formidle, det mange detaljer i bildene og dermed mye å snakke om.
Det er oversatt to bøker av Carolina De Robertis til norsk. Jeg har til nå bare lest Perla og jeg skal nok lese den første boken Det usynlige fjellet, etterhvert. Handlingen i Perla er satt til vår tid, men det er «den skitne krigen» 1978 – 1983 i Agrentina som er bokens bakgrunnteppe. Perla vokser opp i en velstående familie, faren er marineoffiser og moren er hjemme. Det er bare de tre i familien, men som en «usynlig» påminnelse om et annet liv er et maleri av tante Monica, søsteren til faren som ikke lenger bor i Argentina. Faren snakker ikke om søsteren, men bildet hun malte henger i stuen og hele tiden minner om hvem hun var og hennes ideer. Perla elsker sin far, selv da hun oppdager at han var på makthavernes side under den skitne krigen. Moren har hun et mer distansert forhold til. Perla forelsker seg i Gabriel, en eldre journalist og gjennom ham blir hun konfrontert med muligheten for at hun er ett av de mange spedbarna som ble tatt fra foreldrene når de ble fengslet, torturert og drept. Hun blir rasende på Gabriel og stenger seg inne i hjemmet til foreldrene, der hun fortsatt bor. En av de første dagene etter at hun har forlatt Gabriel, kommer det en ukjent mann inn i leiligheten. Han bryter seg ikke inn, han er der bare helt plutselig og han snakker ikke, men gjennom blikk og tanker får Perla del i noe som får veldige konsekvenser for henne. Da jeg leste boken, tenkte jeg at dette har jeg lest før, men hvor? Så kom jeg på at Isabel Allende skrev i Åndenes hus om fengsling og bortføring av mennesker i Argentina. Denne boken er på mange måter en videreføring av en av historiene i Åndenes hus, tjue år etter. I Allende sine bøker er det element av magisk realisme og det er det også i denne, det er store dramatiske hendelser og det er sterke føleleser.
Bentebing's Weblog 