Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Det er nyttig å lese andre sine blogger! I dag var jeg innom Strilakvil sin blogg og fikk se at Plinius både teller og sjekker oss som nå er nybloggere! Det kan jo føre til litt skjerpings og ikke minst til litt aktivitet her og der. I helgen har jeg lest Blogg og bibliotek der Thomas opplyser om LibraryThing sin ide om et nytt klassifikasjonssystem. Dette er uhyre interessant og fortjener litt mer tenking. Dvs. akkurat nå er det snart seinvaktstart her, men det er jo fullt mulig å tenke mens man jobber – skulle jeg tro!

It´s these eyes. I have not noticed them before, a lot of people have been around the house and myself occupied with household matters. Of course they have been here all the time, when M, E and L arrived, then the eyes came, noticing everything, sensing every change of mood, forcing itself into my mind making me take it into consideration what ever I wanted to do. Now when everyone has gone and I am alone, the eyes are making themselves more present and demanding. I have even made my son get up early in the morning to walk the eyes to get some relief, but it is only for a short while and then they are back, staring at me. How can I read these eyes? Are they saying eat, what a bout a snack, play or go for a walk? I am in the dark here.   What to do? Invite some people to take the weight of the staring? Yes, and even make them walk this staring dog!

Yesterday while sitting at the reference desk I got this question on how to find books on working in laboratories. The person who asked says she is a nurse, but she didn`t speak Norwegian or English and she wanted her books in French. The temperature in the library was at this point 29C and my brain was boiling. I assumed she would have books on working in a laboratory in a hospital, but did I ask her? Oh no! I did some faint attempts to search, but found nothing. Then I called my son and he told me the people working in laboratories are called bioengineers working with microbiology and biochemistry. Then he asked if she couldn´t do this by herself… and I had to tell him of the obligations of a librarian bla,bla,bla… and he drew a sigh and recommended me to drink some water.

After a while I found something that might interest my borrower, but not in French. Perhapes I could recomend her a course in Norwegian or English?

I have been reading a book on how to manage a reading group. The book was written by Immi Lundin several years ago, but her message is still important: You can develop yourself as a reader! I belong to a reading group and our last meeting made me extremely frustrated. I thaught we had read a marvelous book, but no one seemed really interested in discussing it and after a short introduction and some comments people started to talk about something else. So I decided to equip myself with some ideas of how to get a little further in the art of reading. I found Immi Lundins writings most helpful and I will try to pratice her advices at our next session. I will publish the notes of my findings later on.

Og jeg leser videre Glennkill av Leonie Swann.
Dette er en krim med sauer i hovedrollen og som vi vet er sauer ålreite dyr, så hvorfor skulle de ikke kunne oppklare grufulle mord? Det er ganske behagelig å kunne ta seg tid til å lese etter ein periode hvor ALT har dreid seg om bryllup og ting og tang forbundet med dette. Nå er bryllupet over og tiden er igjen min, ja det er det jeg tror. Jeg har klart å stresse på meg stiv kropp, det kjennes ut som om jeg har for korte sener i hele kroppen, støl som en gammel, gammel krok. Det ser ut til at jeg bør ligge på sofaen en stund slik at alle deler får hvilt seg skikkelig ut? Eller kanskje ikke… litt rydding på kontoret både ute og hjemme kan sikkert være gode øvelser for å komme i orden både fysisk og på det mentale plan.

Working as I do with books, systems, people its an everyday filled with details and routine. It is however important to make an effort to reflect upon what I am doing in a bigger picture. The craving of the day makes you loose sight of what the lessons learned by making the decisions on where to put things, how to classify the books and what kind of labels to allow. Yesterday I was making an attempt to clear my desk at home and I found a note from one of my lectures on organizing. I was very intrigued by the theory of The Science of Muddling Through and also of the Method of Non Coherent Small Changes, because these methods are constantly used when you don´t want to make any decisions! So I am working on tidy up both my desk at home, at work and hopefully this will influence my thinking too!

On the 5th of July my son is getting married and by now I am seized by a slight panic. It is the song! The tear dropping, emotional song that we have to create to fill the tradition. And then there are the cakes, the breakfast, the beds, the refreshments, the clothes, the hairdresser and so on and here we go! The happy couple are in Stockholm and we are trying to concentrate on the song. I made myself a nice cup of tea, then some more coffee, a sharpened pencil, some examples from earlier productions and so I sat down. My head turned immediately empty! It was nothing there, instead I left to take some photos. The day will come when I will regret this…    

 

This is a test post from flickr, a fancy photo sharing thing. Yes, testing, testing! I have a blog in a bloggspot account, but I could not find any support for this at Flickr, so I have to use this one. I hope to find some interesting photos to blogg, some day. OK – I have learned something new today! That´s a bonus on a Friday!

Jeg har nettopp lest Mary Ann Shaffer: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Det var ren lykke! Jeg tror jeg gjerne leser denne en gang til selv om jeg vanligvis aldri leser en bok to ganger. Hva forårsaker en slik jubel?
Boken er en brevroman hvor hovedpersonen Juliet Ashton får et brev fra en bonde fra Guernsey i 1946. Gjennom brevvekslingen blir hun kjent med ham og denne litteraturforeningen, som slett ikke startet som litteraturforening, men var et nødvendig skalkeskjul for å treffes, dele mat og snakke sammen under okkupasjonen. De var også nødt til å lese noe slik at når tyskerne kom innom – og det gjorde de, så var det faktisk et litterært program på dagsordenen. Dawsey Adams som bonden fra Guernsey heter ber medlemmene skrive til Juliet om sine opplevelser under okkupasjonen. De skriver både om dagliglivet og om sine leseropplevelser og forfatteren klarer å gi hver enkelt av dem en egen stemme. Isola Pribby, en av de mer eksentriske karakterene sier så vakkert: Lesing av gode bøker tar fra deg gleden av å lese dårlige bøker. Så sant! Les boken, den er helt topp!

Det er så mange bøker jeg gjerne skulle ha lest! Hver dag på biblioteket ser jeg bøker som skriker, riktig nok veldig stille, etter en leser eller to eller helst fem for da unngår de kassaksjonen. Jeg tar dem opp, blar litt og ser etter et ord eller en setning som kan fortelle meg at denne boka og jeg kunne hatt noen flotte timer sammen. Men ofte, absolutt oftest er det slik at vi ikke har noe å si til hverandre. Har ikke boka sagt noe til noen andre mens den har stått i bibliotekhyllene i år etter år, går den nå til de evige bokmarker. Har den blitt lest med mye kaffe, litt konfekt og en sigar eller to, regner jeg med at den har hatt et langt og godt liv og kan forlate den trange og tette hylla med et lett sukk. Det er ikke lett å kassere, men det er ikke rett å la biblioteket bli et boklager fordi bibliotekarene ikke klarer å kassere sine kjære, kjære bøker. Sukk hjertet, men brist ikke, du tåler en støyt så fortvil ikke.