Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Pow wow

bentebing

6 kommentarer

14. mai 2020

Pow wow er Tommy Orange sin debut som forfatter. Han har fått stor oppmerksomhet med denne boken og flere omtaler den som et mesterverk. Pow wow er en samling for indianere og urinnvånere og en stor begivenhet. Romanen introduserer oss til en lang rekke mennesker som bor i Oakland der det skal arrangeres Big Oakland pow wow. Vi blir presentert for tolv personer som skal på pow wowen og som er indianere eller ønsker å være det. De har alle sine motiver for å være der og tilsynelatende er det ingen forbindelse mellom dem, men etterhvert viser det seg at her er det flere bånd som knytter dem sammen. Alle strever med å få dagene og økonomien til å henge sammen. De fleste har et rusproblem og de lever hos besteforeldre eller alene. Noen forbereder seg til pow wowen ved å øve seg på å danse, andre er med som arrangørerer, en skal være konfransier og noen har kriminelle planer. Dagen rykker stadig nærmere og fortellingene om de forskjellige deltakerne gir et tydeligere bilde av hvem de er og hva fortiden har gjort med dem. Det er intenst og jeg sitter og håper at dette skal gå bra.

Boka innledes med et forord om indianeres liv i USA idag, om hvordan fortiden preger indianernes syn på seg selv og hvordan kommersielle krefter har stigmatisert og sementert bildet av indianere. Midt i romanen er det også et «Mellomspill » der forfatteren skriver om pow wow, om blod og om etternavn. Det var de hvite erobrerne som ga dem etternavn og forfatteren skriver om forskjellen på et «snekret» etternavn og et som er et lite dikt.

Romanen er som et kraftig rop om identitet og samhørighet. Jeg ble minnet på hvor viktig identitet er når du vokser opp og skal finne din plass i verden. Hvordan kan du finne den når ingen forteller deg om familiens historie, hvem du er i familien og hvor din spesielle familie hører til i samfunnet? Flere av personene er nettopp på leting etter hvem de er som indianere. Noen søker på YouTube for å lære seg dansene, andre søker opp folk som kanskje har en historie å fortelle, men er det nok? Alle personene kommer fra underpriveligerte miljø og jeg satt å tenkte hvorfor skriver han ikke om de som klarer seg ok? De må også finnes. I neste øyeblikk kom tanken kraftig tilbake, hvordan kan man finne ut hvem man er uten at noen forteller, hvordan kan man begynne å se på seg selv og sin historie med stolthet om ingen forteller deg at dette er en viktig del av vår felles menneskelige arv? Jeg fikk noe å tenke på. En spennende, spesiell og rystende bok. Anbefales!

Dei hundre tusen stadene

bentebing

ingen kommentarer

12. mai 2020

Thomas A. Clark har skrevet flere diktsamlinger som er oversatt til norsk av Per Olav Kaldestad. Dei hundre tusen stadene er den siste i rekken og er en diktsyklus. Diktene er beskrivelsen, opplevelsen og fortolkningen av en fottur fra sjøkanten opp på fjellet og ned igjen alt i løpet av en dag. Det er naturbeskrivelser og vandrerens opplevelse av naturens lukter, lyder og fysiske trykk, som når du ligger på marken og kjenner den under deg. Noen av diktene skapte noen frydefulle bilder inne i hodet mitt, slik som dette her:

 

 

 

Om du legg deg strekk ut
i det høge graset
blir vekta di fordelt
over odden
for å kvila like varsamt
på det flatklemde graset
som himmel på hav (s.47)

Det er de helt konkrete opplevelsene  og også følelsene som kan dukke opp når naturen blir overveldende både i det små og i det store.

det du føler
kan du romma
det du ser
vil du bli (s.83)

Det er vakkert, det er bildeskapende for meg som leser og opplevelsen av det vidunderlige ved å gå og være i bevegelse blir tydelig.

Boken har den engelske teksten på venstre siden i oppslaget og den norske oversettelsen på høyre side. Dette er en berikelse, for da kan man velge hvilken utgave som skal leses og ikke minst sjekke hva Clark skrev og hvordan de samme linjene kommer ut i Kaldestad sin oversettelse. Jeg vil tro at oversetteren har hatt sine utfordringer, når jeg sjekket den engelske teksten var det av nysgjerrighet, ikke fordi det lugger. Jeg duver med i teksten fra fjæresteinene til fjelltoppen og tilbake igjen i ren nytelse. Boka er utstyrt med et interessant etterord av Per Olav Kaldestad og utgitt på Nordsjøforlaget. Jeg kan bare varmt anbefale boka.

Falkejakt

bentebing

ingen kommentarer

6. mai 2020

Hilary Mantel fortsetter i Falkejakt sin fortelling om Thomas Cromwell og hans liv og tjeneste for Henrik den 8. Den første delen av Cromwells liv har forfatteren skrevet om i Ulvetid. Falkejakt begynner i 1535, Henrik er gift med Anne Boleyn, hun som lovet ham arvinger, men har til nå bare har klart å produsere Elisabeth som fortsatt lever. Han har brutt med Roma og paven, det er sterke krefter som ønsker at han skal kvitte seg med Anne og komme i dialog med Roma igjen. Ikke minst ønsker de at Katharinas datter Maria skal bli tatt inn i varmen og anerkjent som Henriks legitime datter og mulige etterfølger. Thomas Cromwell har blitt en rik og mektig mann. Han er kongens nærmeste rådgiver og han er den kongen setter til å gjøre det han selv ikke vil ha noen befatning med. Han reiser hit og dit for å bringe kongens budskap til de rette personene og han er den som samler informasjon om klostrenes drift og eiendeler. Klostrene er nå overdratt til kongen og Henrik har et umettelig behov for penger. Forholdet mellom Henrik og Anne kjølner veldig og kongen drar på jakt for å adsprede seg. Han kommer til slottet til familien Seymour og fatter der interesse for Jane. Hun er en av Annes hoffdamer, men slikt har aldri hindret Henrik å søke det han vil ha. Anne blir gravid igjen og Henrik vender noe motvillig tilbake til henne, når hun aborterer etter noen måneder flammer interessen for Jane opp. Hun og hennes familie er imdilertid bestemt på at det ikke blir noe av noe forhold mellom Henrik og Jane før Anne er ute av bildet. Henrik forteller Cromwell at Anne egentlig er en trollkvinne og har forhekset ham til å gifte seg med henne og ber ham sette igang undersøkelser som underbygger dette. Cromwell finner imidlertid ut at Anne har hatt mange beilere og om de faktisk har vært elskerne hennes er ikke sikkert, men utsagn, rykter og forklaringer under avhør fører til at hun blir dømt for høyforrædri. Flere av de unge mennene som svermet rundt henne og hun selv blir dømt til halshugging som blir gjennomført i mai 1536. Cromwell følger med og tenker sitt om både kongen, adelsmennene som er omkring ham og situasjonen til England i det hele tatt. Han er dypt lojal mot kongen, men ser likevel hans svakheter og ikke minst gjennom sitt nettverk av kontakter har han god oversikt over hva som rører seg i de forskjellige leirene.

Hilary Mantel skriver medrivende og interessant om Cromwell, Henrik den 8. og tiden de levde i. Jeg ble stadig sittende å google på personer som blir nevnt og jeg ble så imponert over research arbeidet hun må ha gjort for å kunne skrive denne romanen. Det er etterrettelig, det er spennende og det er underholdende. Hun har utgitt bok nummer tre om Cromwell på engelsk The Mirror and the Light, boken er underoversettelse til norsk nå og forlaget håper å lansere den i september i år, den vil da få tittelen Speilet og lyset. Det er bare å glede seg! Mens vi venter: les de to første bøkene om Thomas Cromwell, anbefales på det varmeste!

 

Ulveskogen

bentebing

ingen kommentarer

4. mai 2020

Nora Brech har igjen laget en flott bildebok i stort format. Hun debuterte i 2017 og har siden kommet med en ny bok hvert år. Ulveskogen handler om Hedda, hun er på besøk hos bestefar som bor mellom det store vannet og den mørke skogen. Han bor i det fineste huset Hedda vet om, men i skogen er det noe eller noen mener Hedda. Bestefar sier hun ikke skal være redd for det er ingen farlige dyr i skogen. Hedda er ikke så sikker. Hun mener at det bor en ulv i skogen. Hun går likevel ut og finner en skadet ulv. Hun tar den med seg hjem pleier den, men bestefar mener at de ikke kan ha en ulv i huset. Han jager ulven, Hedda løper etter ut på isen og faller igjennom, men da redder ulven henne. Bestefar får vennligere følelser for ulven, men likevel må ulven tilbake til skogen der den hører hjemme. Men hver kveld uler Hedda godnatt og ulven uler tilbake.        

Brech setter scenen med to kraftfulle elementer – det store vannet og den mørke skogen, her kan alt skje. Gården der bestefaren bor er idyllisk og Hedda og bestefaren har et godt forhold til hverandre. Det er Heddas fantasi og omgivelsene som setter tingene i spill. Hvem har ikke hørt skumle lyder når noe skulle hentes ute eller fra mørke kjellere? Hedda hører en lyd, det må være en ulv. Ulv skal bli,  for maken til diger ulv har jeg aldri sett! Den ruver både over Hedda og naturen omkring. Hun oppdager noen digre spor, hennes egne blir omtrent borte i dem. Når vi endelig ser hele ulven er den som en hest og Hedda både ser ut som og føler seg nok som en mygg. Men Hedda er en jente som er mer nysgjerrig enn redd, så hun finner fram litt mat og går ut igjen der hun faktisk treffer på ulven og oppdager skaden.  I ulven finner Hedda en diger lekekammerat som fyller behovet for tøys og tull, lek og nærhet. Bestefarens reaksjon på å ha en ulv i huset er både naturlig og forståelig og vi vandrer mot det realistiske for så å forsvinne over i det fantastiske igjen når ulven redder Hedda fra å drukne etter at hun har gått igjennom isen. Forfatteren selv sier at hun er inspirert av folkeeventyr og kritikere nevner en variant av Rødhette og ulven, men om vi nå lar fortolkningene ligge og bare lar oss fryde oss over en bok med fantastisk flotte illustrasjoner og en bruk av flater og små mus som lever rundt omkring på sidene, så gir den oss en herlig opplevelse. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.

Der krepsene synger

bentebing

ingen kommentarer

4. mai 2020

Romanen Der krepsene synger av Delia Owens ble jeg gjort oppmerksom på i høst, men det er først nå at boka er lest. Det er en vakker og voldsom fortelling om Kya og hennes oppvekst i en liten kystby i North Carolina. Hun og familien bor i marsklandet det vil si i ødemarken utenfor byen, men dette området blir hennes rike, hennes liv og etter hvert hennes forskning. Moren til Kya forlater familien når hun er seks år gammel, hun er den yngste av fem barn. Faren er alkoholiker og voldelig. Han terroriserer familien og slår både kone og barn. Etter at moren har forlatt dem, drar den ene etter den andre av søsknene for å finne sin egen vei. Til slutt er det bare broren Jodie igjen. Han og Kya har et tett og nært forhold. Han lærer henne hvordan hun skal ta seg fram både til vanns og til lands, hvordan hun skal gjemme seg i skogen og i gresset og hvordan hun skal overleve på det hun finner. En dag reiser også Jodie fra henne og hun blir alene med faren. Han kommer inn i en bedre periode, men bare for en kort stund og så drar han og. Det går rykter i byen om denne familien, de blir sett på som søppel og behandlet deretter. Det er heldigvis andre som har en helt annen holdning og mellom dem er Spretten og kona Mable som driver en liten butikk. Kya lærer seg å grave opp skjell og selger dem til Spretten for å få penger til mat og bensin. En av vennen til Jodie, Tate dukker opp og han lærer henne å lese, for Kya har gått på skolen en dag og siden aldri mer. Hun lengter etter andre mennesker, men lærer å leve alene og klare seg alene. Hun og Tate deler interessen for livet i marsklandet og Kya er intelligent, observant og maler de nydeligste akvareller av planter, fugler og dyr. Hun og Tate blir forelsket, men Tate skal studere og reiser vekk. Han lover å komme tilbake til jul, men bryter løftet sitt og det tar noen år før hun ser ham igjen. Hun treffer Chase, den mest populære gutten i byen, men også han vil helst ikke vise seg sammen med henne. Han begynner å snakke om ekteskap, men en dag ser hun ham sammen med en jente og leser i avisen at de er forlovet. Kya blir fortvilet og føler seg mer ensom og forlatt enn noen gang. Tate kommer tilbake og prøver å ta opp kontakten med henne igjen. Hun avviser ham, men han får bli med inn i hytta der hun bor og får se alt hun har samlet og organisert. Han tar noen bilder av dette og sender det til et forlag som vil gi ut en bok om marsklandet. Selv om Chase nå har giftet seg oppsøker han Kya og prøver å voldta henne. Hun kommer seg unna og forstår plutselig hvilket helvete moren må ha levd under. Tidlig en morgen oppdager to gutter at Chase ligger død under branntårnet som står midt i skogen. Hva er dette? Ulykke eller mord? Det er ingen spor, det er ingen vitner, men så dukker det opp folk som har sett noe og alt peker på Kya. Hun blir fengslet og alle spør seg er hun skyldig eller?

Det var en nytelse å lese denne romanen. Forfatteren er biolog og deler kunnskap om livet i marsklandet slik at blidene av fugler og dyr står tydelig fram og gir smak og lukt. Det er kanskje den delen jeg kommer til å huske fra denne boka, for selv om hun bygger opp karakteren Kya, blir hun ikke helt tydelig og de andre menneskene rundt henne blir heller ikke så veldig interessante. Dette handler om en oppvekst i fattigdom, tap og undertrykkelse og Kyas utvikling minner meg på mange måter om boken til Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet. Det er imidlertid en bok å glede seg over både naturskildringene og spenningen i rettsdramaet som følger. Anbefales!

Du og eg

bentebing

ingen kommentarer

30. april 2020

Erna Osland og Camilla Engman har sammen laget denne fine bildeboka om den veldig redde og ensomme haregutten som til slutt finner harejenta med de fineste ørene.  Dette er feelgood for små barn og godt for den voksne medleseren også. Haregutten blir jaget av reven. Han er livredd og vil bare gjemme seg, komme seg vekk fra skarpe revetenner. Han stuper ned i snøen for å komme vekk fra alt det fæle, men der dunker han hodet i noe som viser seg å være en harejente med de nydeligste ører han noen gang har sett. Harejenta venter på jula, den har han aldri hørt om før. I følge harejenta er jula kaker og fred på jord. Haregutten lurer på om kaker er like godt som bark og det er de visst. Og fred på jord høres veldig bra ut.  De hopper fornøyd omkring og gleder seg til jula, men plutselig kommer reven og de løper i hver sin retning. Haregutten er enda reddere enn før, men finner trøst i elgen sine lange bein. Vil han noen gang få se harejenta igjen?

Det ender heldigvis godt og vi kan trekke et tilfreds sukk og ønske begge harene et langt og godt liv. Erna Osland har laget mange kvalitetsbøker for barn og denne går fint inn i rekken av dem. Hun skriver et lettlest og godt nynorsk som det er en fryd å lese. Det flere språklige hilsener til den voksne medleseren her, noe som gjør det ekstra kjekt å lese denne boken.  Illustrasjonene er holdt i avdempede vinterfarger. Reven er kjempeskummel med utrolig kvasse tenner så vi skjønner hvorfor haregutten blir så redd og skjelver så synlig. Illustrasjonene  følger teksten lojalt, men lar noen flere av skogens dyr og fugler utfolde seg i bakgrunnen og lage små sidehistorier som man kan more seg over ved neste gangs og neste gangs lesing. For dette kan lett bli en favorittbok hos både store og små. Boka er utgitt av Magikon forlag. Jeg lånte den på biblioteket.

9. april 1940 / 8. mai 1945

bentebing

ingen kommentarer

29. april 2020

Det er forfatteren Jon Ewo som står bak 9. april 1940 og 8. mai 1945. Boka ble laget på oppdrag fra Ena forlag og kommer ut i forbindelse med at det er  80 år siden andre verdenskrig startet og 75 år siden den ble avsluttet. Det er en dramatisk historie i seg selv. Disse krigsårene var livsforvandlende for oss som nasjon og vår oppfatning av hva det vil si å være nordmenn. Dette klarer Jon Ewo å formidle på en god måte gjennom korte glimt av det som skjedde rundt i landet under invasjonen fra Tyskland og gjennom små portretter av menneskene midt i dramatiske avgjørelser som må tas av forsvar og regjerning og de vanlig menneskene som må bryte opp fra det kjente og inn i det ukjente og usikre. Vi kjenner på desperasjonen og vi kjenner på spenningen gjennom korte, tydelige setninger. Ewo skriver om krigen og hvor overraskende den kom på alle i Norge og han skriver om den etterlengtede freden som endelig kom etter fem lange år.

Dette er en bok for ungdom som kanskje ikke har hørt eller lest så mye om andre verdenskrig tidligere. Boka gir et godt innblikk i disse to dramatiske dagene som vi fortsatt markerer. Det er driv og spenning i boken, jeg ble faktisk sittende oppe til jeg hadde lest den ut (!) selv om jeg har lest en god del om krigen – og visste hvordan det gikk… Ewo skriver med stor formidlingsglede og jeg vil særlig berømme hvordan han skriver om prosessen bak boka med utvelgelse av stoffet og hvordan fakta og fiksjon blir brukt i framstillingen. Jeg synes at kapittelet Hva skjer videre? som er med i begge delene av boka  er med på å øke verdien av prosjektet for her er det rom for refleksjon og samtale. Dessuten – en grundig litterturliste for de som vil lese mer, veldig bra! Både forfatter og forlag fortjener ros for denne boka. Jeg fikk tilsendt boka fra Ena Forlag og takk for det!

Ring, ring! Da Finnern fant det Mistern mista.

bentebing

ingen kommentarer

28. april 2020

Bildeboka Ring, ring! skrevet av Gaute Gjøl Dahle og illustrert av Rune Markhus har undertittelen Da Finnern fant det Mistern mista. Dette skaper en forventning om mysterium og eventyr, noe som virkelig blir oppfylt i denne sprudlende og fartsfylte boka med jeg (fortelleren), Finnern, Mistern og lillebror i persongalleriet. Mamma mister alt mulig, hun blir kalt Mistern, hun mister stadig gifteringen til mormoren sin, Finnern er fattern som finner allt Mistern har mistet. Bokas jeg er Finnerns superassistent som er den som oppdager når Mistern har mistet noe. Vi blir med når Mistern har mistet ringen igjen (!): Finnern og superassistenten er på banen og leter systematisk gjennom huset, bilen og hagen. Ringen blir ikke funnet, det blir vinter, det blir vår og sommer og plutselig kommer ringen til syne. Finnern får en veldig god idé og superassistenten er med…

Bokas jeg-forteller er en ivrig og litt heseblesende liten fyr. Hans helt er Finnern som skaper orden i et heller kaotisk liv med en mamma som stort sett mister, leter og glemmer. Det er Finnerns systematikk som er i fokus og det er han som gjennom å involvere jeg-personen skaper en harmoni i relasjonene. Illustrasjonene er fulle av detaljer og skaper sidefortellinger som gir en ekstra dimensjon til boka. Om du ser nøye etter er det en liten katt som opptrer i de fleste illustrasjonene og kommenterer alt som skjer, fortellerens alterego, snedig og morsomt. Jeg tror nok at dette kan bli en favoritt i den rette aldersgruppa! Serienett.no har omtalt boka med tegneserieblikket, interessant og grundig, les det her. Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket.

Men ikkje Maria

bentebing

2 kommentarer

23. april 2020

I april skulle Erlend Kaasa, forfatteren bak romanen Men ikkje Maria kommet til biblioteket på Rossland og Nordhordland Litterære Selskap skulle ha lest og samtalt om denne boka. Nå er dette møtet avlyst, men boka er lest og kanskje har noen andre meninger enn meg om denne? Kommentarfeltet er åpent!

Handlingen i boka dreier seg om ekteparet Palle og Gro med datteren Dagne på bare noen måneder. De bor i Arna utenfor Bergen og Gro skal tilbake til arbeidslivet etter fødselspermisjonen.  Palle har permisjon fra lærerjobben til over sommerferien. For å få hjemmelivet til å gå rundt ansetter de en au pair, Maria fra Albania. Hun kommer til dem og er tilsynelatende en stille og forsagt person som raskt får et nært forhold til Dagne. Selv om Maria bare gjør jobben sin, kiler hun seg inn i familien som fra før har hatt litt å stri med. Palle referer flere ganger til Trøbbelet og etter hvert aner jeg at her dreier det seg om et rusproblem. Han er ute av dette nå, men det er personer i nærmiljøet som er en stadig påminnelse om de gode sidene ved rusen. Han oppdager at Gro har innledet et forhold til sjefen sin og han føler at hele tilværelsen er på gyngende grunn. Gro reiser til New York på jobb og konferanse og skal være borte i to uker. Mens hun er borte oppdager Palle at det er kommet en invasjon av maur i hybelen der Maria bor. Han inviterer  Maria bo hos dem til dette problemet er ordnet. Hun flytter inn på ekteparets soverom og etter en liten stund innleder de et seksuelt forhold. Maria inntar Gro sin rolle og trives med det, men Palle kjenner seg dratt i begge retninger. Han tror at Gro nå vil forlate ham og han innser at et liv med Maria ikke er mulig. Han får en henvendelse fra politiet om mulige terrorister blant au pairene fra Albania. Han sjekker hybelen til Maria og finner en dagbok og en minnepinne som sender rystelser gjennom ham.

Boka er delt i fire deler vår, sommer, høst og vinter. I innledningen til hver del er det et kursivert kapittel som gir oss brokker av livet til Maria og skal slik vise oss hvordan hun har blitt slik som hun er, når vi treffer henne som au pair i Arna. Det tok virkelig tid før jeg skjønte hva disse kapitlene skulle bidra med. Jeg forundrer meg over at familien ikke får mer greie på hvem Maria er og bakgrunnen hennes. At Palle er så utrolig sein til å oppdage arrene på kroppen til Maria enda de elsker titt og ofte. Hele romanen er sett fra Palle sin synsvinkel og det er hans versjon vi får høre. Han hevder at han trenger Gro, konen sin, men hun blir ikke tegnet så veldig positiv, snarere som en kontrollerende og mistenksom dame. Han beskriver relasjonen til Maria som ren og god, men vet med seg selv at den må ta slutt. De har et par venner Kristin og Gisle, de har bestemt seg for å leve i et åpent ekteskap, dvs har elskere som det passer dem så lenge de ikke tar dem med hjem. Palle ser på dem med skrekk blandet fryd og sier til Gisle at dette ikke kommer til å gå bra. Det gjør det heller ikke og Palle bidrar med sitt.

Hva er det med denne boka som jeg strever sånn med? Jeg tror ikke helt på Palle. Jeg synes det er usannsynlig med historien om maurene i kjelleren og au pairer fra Albania som terrorister. Kanskje det bare er jeg og denne boka som ikke var en godt match? Jeg har snakket med en annen som var begeistret og skåret på Goodreads er høy, så… her er det rom for mange meninger.

Hauk

bentebing

2 kommentarer

17. april 2020

Hauk er den første bildeboka til forfatteren Sivert N. Nesbø. Boka er illustrert av Susanna Kajermo og utgitt på Samlaget noe som indikerer at boka er skrevet på nynorsk (hurra!). Boka handler om Hauk som bor med søsteren Inga og besteforeldrene. Han lengter etter faren sin, han tenker på alt de kunne gjort sammen, men slik er det ikke. Besteforeldrene prøver å aktivisere ham på forskjellige måter, men det varer bare en kort stund, så er lengselen der igjen og drømmen om at faren skal komme igjen. Han får ikke svar når han spør når faren kommer, bare et kanskje, kanskje kommer han om noen dager eller mange.

Det er en sår bok om lengsel og tap. Vi vet ikke noe om hvorfor faren eller moren ikke er tilstede i barnas liv og dette gjør at denne boka bør bli en snakke og undringsbok. Det er Hauk som opplever og det er hans tanker vi følger gjennom denne dagen. Det er han som tenker på faren, selv om storesøsteren Inga også er der og sikkert har sine tanker. Besteforeldrene gjør sitt og på en måte blir storesøsteren også definert inn i voksengruppa. Hauk er svært ensom og hans savn og lengsel etter faren er enorm. Forfatteren klarer å formidle denne ensomheten på en fin måte, samtidig som han lar de andre tre i boka gjør sitt for å prøve å nå inn til han og ikke la ham synke ned i fortvilelse.

Illustrasjonene som følger teksten nydelig er laget av Susanna Kajermo og understreker følelsen av tap som går igjennom boka, men samtidig så lager hun små strimer av håp og liv gjennom å plassere små fargesterke element inn i tegningene. Vi ser en knallrød bil i en vinduskarm, storesøsteren gule kjole, små maur på vandring over duken og den røde tråden som utgjør løypestrengen og gjerdet mellom gårdene. Dette skaper spenning og en sidehistorie i boka som gir leseren en pause i Hauk sin sorg. Det er en vakker bildebok som nok vil trenge en trygg leser med god tid til prat for å nå fram til aldersgruppa den er tenkt til, 3 – 6 år iflg. forlaget. Jeg lånte boka på biblioteket. Deichman Litteraturbloggen har laget et interessant intervju med forfatteren.

Blogg på WordPress.com.