Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Dinosaurens fjær

bentebing

1 kommentar

20. november 2011

I sommer besøkte jeg min kusine på Fyn og hun fortalte meg at hun leste Dinosaurens fjer som den heter på dansk. Jeg hadde sett boka før, men fant ut at dette umulig kunne være noe for meg. For noen uker siden var jeg i en bokhandel i Oslo og oppdaget at boka var på tilbud, samt at jeg ante at jeg kom til å slippe opp for lesestoff på veien hjem. Boka ble innkjøpt og der satt jeg fanget av en utrolig spennende, tja hva skal man kalle det … krim fra forsker/universitetsmiljø. Ja, det er et mord og flere dør, men det er først og fremst miljøet ved biologisk avdeling ved universitetet i København og personene der som fasinerer. Og så er det jo diskusjonen om fuglenes opprinnelse – har de utviklet seg fra dinosurene eller finnes det en annen forklaring? Hovedpersonen er Anna Bella, student og i ferd med å avslutte hovedoppgaven om forskning omkring fugelenes opprinnelse, i tillegg er hun alenemor til Lily. Hun er rasende på veilederen sin som viser en utrolig liten interesse for oppgaven hennes enda det var han som ivret for at hun skulle ta nettopp dette temaet. Hun deler kontor med Johannes som er transseksuell og som forteller litt til Anna om hva som foregår i transe- og sm-miljøet. Anna kjemper for å få hverdagen til å henge sammen og rett som det er må hun motvillig be moren om hjelp til å passe Lily. Anna har et vanskelig forhold til moren og underveis i romanen blir forhold fra barndommen rullet opp og hun oppdager at ting slett ikke alltid er slik som det ser ut.

I Canada er det en forsker Clive Freeman som er professor i paleoornitologi ved avdeling for fuglenes evolusjon, paleobiologi og systematikk på University of British Columbia. Han mener at fuglene stammet fra et primitivt reptil, mens andre forskere mener at fugler er nålevende dinosaurer. Det er i dette feltet veilederen hennes ønsker at hun skal skrive en oppgave som går ut på å avsløre forskningsjuks dvs bevise gjennom litteraturstudier at Freeman tar feil. Anna undrer seg over at veilederen hennes Lars Helland er så ukonsentrert og vanskelig å nå fram til og beklager seg til Johannes, men han skjønner ikke hva hun snakker om. Anna lurer på om hun skal gjøre Helland et pek, men før hun kommer så langt finner hun ham død i kontorstolen. Det viser seg at Helland er spist opp innenfra av bakterier som har mutert og i stedet for å gi oppkast og diare, har bakteriene formert seg og begynt å tære på kroppens indre organer! Politiet blir selvsagt koblet inn i dette og Anna møter «Verdens mest irriterende politimann» dvs Søren. Søren har vokst opp hos besteforeldrene, han er i et forhold som har sunget på siste verset en lang stund. Både han og kjæresten kvir seg til å fortelle dette til besteforeldrene og saken blir stadig utsatt.  Søren må avhøre Anna og siden Anna i flere menneskers påhør har snakket om hvor utrolig mye hun irriterer seg over Helland og at noen burde sette en stopper for ham, så ligger hun ganske tynt an. Søren ønsker å tro på henne, men det er mye som taler for at Anna ikke har lagt alle kortene på bordet. Er dette en helt vanlig krim, egentlig? Jo og tja, her handler det om så mye mer enn akkurat mordet og dødsfallene i etterkant. Her er det barndom, avsløring av familiehemmeligheter, erkjennelse av forhold som har ført til at barn har vært delaktige i at foreldre har dødd. Maktkamper i universitetsmiljø og utpressing for å beholde finansiering til forskning. Det handler om penger, stillinger, posisjoner i forskningsmiljøet, redelighet og ikke minst om kjærlighet. Spennede lesing!

Søndagsrapporten

bentebing

2 kommentarer

15. november 2011

Søndagen var uten en plan, bortsett fra å gå en tur, lage middag, spise farsdagskake og ellers ta livet med ro. Turen ble lagt til Meland Golf- og Naturpark som ligger ca ti, tolv minutters kjøring fra vårt hus. Vi tok med oss en golfkølle hver, ball og jeg tok vannflaske og kamera i hendene. Været var grått, men uten regn og på Vestlandet regnes dette som helt greit vær. Det var omtrent ingen andre enn oss på banen denne dagen, så da var det bare å sette igang.

Spillet er i gang!

Vi startet på hull 10 – siden vi ikke skulle gå hele banen rundt. Jeg fant veldig fort ut at å spille med kamera på ryggen var helt bortinatta dumt, men husbonden benyttet anledningen og tok et bilde for å dokumentere aktiviteten. Jeg oppdaget fort at det krevde en voldsom logistikk for å få med seg vannflaske, kølle, ball og kamera etter hvert utslag. Det ble mye hådntering av ting, noe som førte til en del høylydte sukk fra husbonden. Spillet var heller rustent, men jeg kom meg til greenen. Husbonden derimot hadde en strålende dag, ballen suste av sted og landet der han hadde tenkt. Jeg klarte raskt å spille bort ballen, så da fikk man se på andre ting. Interessant soppInteressant sopp, for eksempel! Denne så jeg midt på hull fem, ja der var det andre ting å se på og:

bildet er tatt av Jørn

Og hvis ekornet ikke vil bli beglodd lenger kan man alltid se på at husbonden slår det ene energiske slaget etter hverandre eller små byggverk og nydelige speilinger i vannet. Uten ball er det ikke så gøy å gå på golfbanen, kaldt ble det og – og ikke minst ble jeg sulten! Vi kjørte innom Holmeknappen på veien hjem og så på utstilling og det nydelige sjøbumiljøet som ligger der.Vi så på utstillingen med høylydt knurrende mager og når vi kom ut så vi denne lekkerbiskenen vandre forbi…Det ble ikke høne til middag – bare så det er sagt….

Orkideens hemmelighet

bentebing

4 kommentarer

9. november 2011

Jeg er absolutt fan av Kate Morton og hadde håpet at Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet hadde vært av samme kaliber. Jeg klager ikke på mangel av handling og drama, for mine nærmeste kan bekrefte at jeg var ganske hekta mens lesingen pågikk. Når denne ikke ble en hit hos meg, var det denne utrolige mengden med klisjeer, hjerte – smerte og personer som var ganske endimensjonale. Hvorfor ble jeg likevel hekta? Slike bøker er fine til total avslapping. Mens jeg leste tenkte jeg at slike bøker burde egentlig leses om sommeren. Man kan hoppe ut og inn av dem uten å måtte bla tilbake for å finne ut hvem som gjorde hva mot hvem, men gjorde jeg det? Neida, jeg leste forsyne meg boka omtrent i ett, det var som et voldsomt sukkerkick! Ja, hva sier dere når historien har disse ingrediensene:  Julia Forester berømt pianistinne sørger over tapet av mann og barn (! ), søsteren er bekymret (!), inviterer henne til det gamle godset Wharton Park (!) der det skal være auksjon fordi godset skal selges. Julia finner noen akvareller (!) som hun kjøper og hun treffer Kit Crawford (!!) arvingen til godset. Julia har vært mye på godset i sin barndom der besteforeldrene bodde og bestefaren (!) jobbet som gartner og var bl.a. spesialist på dyrking av orkideer(!!). Kit gir Julia en gammel dagbok (!)som Julia mener er bestefarens, hun gir denne til sin bestemor – uten å bla i den(!) og bestemoren bestemmer seg for å fortelle familiehistorien(!!!). Vi blir satt tilbake til tiden rett før andre verdenskrig og så ruller det i vei.

Hvem kan jeg anbefale denne til? Noen som skal ha noe lett og ledig og som ikke blir skremt av noe over fem hundre sider.

De dagligdagse hendelsene

bentebing

1 kommentar

8. november 2011

De gode kreftene har samlet seg for å gi familiens første barnebarn en fin hverdag når pappapermen er over og hverdagen med tidsklemma er over foreldrene. Mandag startet farmor sin første runde og den gikk som følger: Pappaen stormer inn, lemper vogn, veske med utstyr og barn inn på stuegulvet og låner litt penger av mor. Den lille smiler og peker på lampene og sier henrykt ils, farmor tolker ja, se på lyset! Så er det krabbing inn på kjøkkenet, oj, der stod døra inn til vaskerommet åpent, dette var et spennende rom og så mange bokser som må sjekkes! Farmor ringer til pappaen: har han spist frokost? Å, nei det glemte han å si at det ble det ikke tid til. Jaha, da tar vi skiver med leverpostei. Alt man kan gjøre med en skive leverpostei, farmor måper, tørker og plukker opp. Vi finner leker, bøker og plutelig er det en ny favorittbok som får all oppmerksomhet. Titt tei i junglen – en klaffebok, denne ble kjøpt inn på biblioteket, men klaffebøker tåler ikke mange utlån, så den ble overført til privaten og viste seg å være en hit. Farmor må på do, hva gjør vi da? Hva gjorde jeg da gutta var små? Tok dem med, men farmor har glemt at før man setter små barn fra seg så må man stenge – for eksempel dusjkabinettdøra. Farmor synker ned på toalettet, den lille fyren kraber raskt inn i dusjkabinettet og drar resolutt opp sluket. Under sluket er det både gørr og vann. Farmors instendige tilrop om at dette er æsj, hjelper ikke. Iherdig plasking, vifting med sluk-koppen og alt som hører med – skal han bli rørlegger – før farmor er klar og kan kaste seg over fyren. Så var det ut på tur, på med klær, ut med vogn – farmor glemmer å kle på seg, inn og ta på klær, en meget utålmodig type brøler i vognen, farmor svetter og husker plutselig hvor kavete det var å komme seg ut med et lite barn i vogn. Vi triller i vei, været er nydelig, fyren glipper med øynene og sovner. Farmor nyter livet.

…. og i dag var det spinning! Jeg har ikke vært på spinning på lenge og tenkte på om det var lurt å gå uten støttekontaktene mine, men jeg dro på meg utstyret, kjørte til treningsstudioet og tråkket i vei. Dette gikk helt fint under oppvarmingen, men etter to sanger begynte jeg å diskutere med meg selv om hvordan jeg skulle holde ut hele timen. Dette lurte visst instruktøren på og – for pluteslig forsvant hun og kom tilbake med en som trykket på en knapp og så var tempoet på musikk og takt til å holde ut igjen. Etter timen vaklet jeg ut til bilen og kunne konstatere at det var kaldt ute, tåke inne i bilen og vifta måtte gå for fullt for å gi sikt nok til å kjøre. En treningstime kjennes deilig ut nå – etterpå, men hva med i morgen? Time will show.

Helle Helle

bentebing

2 kommentarer

1. november 2011

 Da Nordhordland Litterære Selskap hadde sitt danske år leste vi Rødby Puttgarten av  forfatteren Helle Helle. Jeg ble ganske betatt av språket som er så nøkternt, dagligdags og likevel så dirrende nært. Jeg var en tur i København i vår og bokhandlerne var belagt med hennes siste bok Dette burde skrives i nutid. Jeg kjøpte boka, men har ikke fått lest den før i disse dagene fordi jeg ville lese, nyte og ikke sluke. Ja, det ble både sluking og lesing, for Helle skriver slik at du kjenner deg involvert. Denne romanen handler om Dorte og hennes tante Dorte, fjernt om foreldrene og om hennes passerende kjærester. Dorte flytter fra den ene byen til den andre. Hun reflekterer ikke over sine handlinger, de bare skjer og hun ramser dem opp. Dorte lever av oppsparte penger og skriver i tillegg festsanger for å overleve. Hun har problemer med å sove, så dag og natt flyter over i hverandre og hun kommer ikke helt  «i gang» med livet sitt. Dortes tante får en psykisk sammenbrudd og selv det fører ikke til noen ettertanke eller refleksjon. Hva er det ved denne romanen som får meg til å lengte etter å lese videre? Det er flere ting: forfatterens elegante språk, hun tar deg som gissel inn i en gjenkjennelig situasjon, det er så dagligdags og likevel så kjennes det ut som om hele tilværelsen skal bryte sammen. Det er skremmende, det fasinerer og det er godt gjort.

Greven av Monte Cristo

bentebing

2 kommentarer

30. oktober 2011

Hadde jeg ikke lest denne før? Joda, men da i en enda kortere versjon enn den jeg fikk tak i denne gangen, for ifølge en artikkel i Wikipedia om Greven av Monte Cristo er utgaven på bildet også en beskåret versjon. Jaja, det er rikelig med adjektiver og karakterisk beskrivelser i denne utgaven også. Boken handler om sjømannen Edmont Dantès, forlovet med den vakre Mercèdés, som vender hjem fra en reise. Historien er satt til 1815, Napoleon er forvist til Elba og venter på at hans allierte skal bane vei for ham slik at han igjen kan vende tilbake til Frankrike. Skipet til Edmont var innom Elba, kapteinen blir syk og dør, men før han dør ber han Edmont levere en pakke og et brev til en hemmelig adresse i Paris. Edmont Dantès har «alt» og misunnelsen har særlig gode kår hos to av hans venner. Ferdnand, som er fetter av Mercèdeés, men forelsket i henne og Danglars som han arbeider sammen med, skriver et anonymt brev til statsadvokaten Villefort og forteller at Edmond er en forræder. Villefort oppdager at brevet Edmond har med seg er adressert til hans far og han ødelegger brevet for å redde seg selv og sin karriere. Han dømmer deretter Edmont til livstid i fengsel uten rettsak og dom.  Han kommer til fange øya Château dÍf og sitter der i 14 år. Her møter han Abbed Faria og får gjennom ham kunnskap om mange emner og ikke minst en forståelse for hvorfor han har havnet i dette fengselet. Det oppstår et sterkt vennskap mellom Dantès og Faria og da Faria blir syk og merker at han skal dø, forteller han Dantès om skatten på Monte Cristo. Faria dør og Edmond tar hans plass når han skal begraves i havet. Han blir reddet av noen smuglere og han blir disse på diverse tokt til de kommer til Monte Cristo. Der later han som om han er blitt skadet og overtaler smuglerne til å dra videre uten ham. Han finner hulen med skatten og drar tilbake til Marseille. Tilbake i byen finner han ut at faren har dødd av fattigdom og sorg, Mercèdés har giftet seg med Ferdnand og de som forrådte ham har fått høye stillinger og posisjoner i samfunnet. Han planlegger hevn, men han vil også belønne de som var gode mot ham og hans far. Ja – og etter dette ruller historien videre med utspekulerte hevnplaner, dristige redningsaksjoner og fryktelige konsekvenser for de som førte til at hans liv ble ødelagt. Hevnmotivet er handlingsdrivende, men vår gode Edmond tenker (men ikke mye) på om han har rett til å dømme andre og om hans trang til hevn fører med seg at uskyldige lider.

Dette er en herlig røverroman! De gode er så utrolig gode, vakre og vennlige og de slemme er så bortinatta slemme, griske og egoistiske. Det er en bråte med navn og personer som forekommer i boken, men den gode Alexandre Dumas styrer leseren trygt i gjennom fortellingen slik at vi alle får med oss at det går godt for de snille og riktig forferdelig for de slemme. Sukk ja, det var en svir å lese denne!

Konsertopplevelse

bentebing

3 kommentarer

23. oktober 2011

For tredje år på rad har vi kjøpt abonnement på en konsertserie som heter «Fem store» med Harmonien. De foregående år har vi hørt symfonier av store komponister, men denne gangen skulle vi få flere verk, intorduksjon og samtale med dirigenten etter konserten. Vi møtte opp på fredag, klare for å høre Igor Stravinski, Claude Debussy og Maurice Ravel i et program som hadde tittelen På sporte av den tapte tid. Det var en utrolig spennende og vakker musikk, jeg ble særlig betatt av Ravel som ble spilt med stor innlevelse og intensitet. Etter konserten stod vi noen enslig sjeler igjen og ventet på at dirigenten skulle dukke opp – og sannelig der kom unge Robin Ticciati  lettet og glad og så tilstede at mammaen i meg ble helt rørt! Konsertmesteren i sin vakre kjole, en av damene fra koret og «noken» fra Harmonien som hadde «nokke» med det var også smilende tilstede. Tilsammen skapte de og vi andre en spesiell og fin innledning på helgen! 

Paradiset på det andre hjørnet

bentebing

1 kommentar

15. oktober 2011

Nordhordland Litterære Selskap skal samtale om Mario Vargas Llosas bok Paradiset på det andre hjørnet om vel en uke og jeg leser på spreng for å bli ferdig og for om mulig å få lest en god del av Greven av Monte Cristoe som samlesingsgjengen til Line skal blogge om den 30. oktober. Jeg har ikke lest noe av Mario Vargas Llosa tidligere, men det skal det nok bli en forandring på for denne boken vil ende som ett av årets høydepunkt. Romanen handler om Paul Gaugin og hans bestemor Flora Tristan. Disse to treffes aldri, men Vargas Llosa skriver deres historie i hvert sitt kapittel, noe som gir en gjenklang til kapitlene om Gaugin. Flora Tristan møter vi når hun reiser omkring i Frankrike for å verve folk til arbeiderforeninger og for å bevisstgjøre arbeiderne om deres kår og urettferdigheten i samfunnet. Hennes far kommer fra en styrtrik familie i Peru, men dør mens Flora er liten. Han og moren har aldri blitt lovformelig gift og Flora kan derfor ikke arve noe fra faren. Hun blir giftet bort til en brutal og forfyllet mann, hun får tre barn og hun rømmer fra mannen. To av barna dør og hun plasserer datteren hos en bondekone som tar seg av henne, mens Flora reiser til Peru for likevel å prøve om noe av arven likevel kan tilfalle henne. Dette mislykkes, men vi får høre om oppholdet i Peru og med tanke på at det er en peruviansk forfatter som skriver dette, er det svært fornøyelig lesing. Det var mens jeg leste denne delen av romanen jeg ble slått av hvor mange likhetspunkter det var mellom Vargas Llosa, Marquez og Allende, selv om Vargas Llosa ikke har noen magiske elementer i sin roman, – her er det realismen som råder. Kapitlene om Paul Gaugin handler mest om tiden på Tahiti der han utvikler en ny måte å male på og der han hele tiden kjemper med dårlig økonomi og sykdom. Jeg fant en nettside fra Tate Modern med bilder og tekstutdrag fra brev Gaugin skrev til vennene sine i Frankrike og når jeg ser på dette og leser boken får jeg en sterk opplevelse av tilstedeværelse. Det er kanskje det som er Vargas Llosa sin styrke, å fortelle en historie som inviterer leseren inn, som «snakker» med karakterene sine på en omsorgsfull måte og som skaper bilde, lyd og lukt mens jeg leser.  Anbefales!

I dag fikk jeg en klem

bentebing

1 kommentar

7. oktober 2011

Ja, tenk i dag kom det en jente bort til meg la armene rundt meg og klemte seg inn til magen min. Dette skjedde etter en litt forkava time med eventyrlesing og skriving. Elevene satt ganske rolig under lesingen, men når de skulle hjelpe meg med å bestemme helt, venner, drømmer, fiender og oppdrag ble det mye armer og bein. Det ble ikke dårlig stemning, men det måtte noen litt bestemte forklaringer til på hva som var eventyr og hva som var virkelighet. Selv etter at dette var fastslått måtte vi skifte navn på helten fordi helten hadde en navnebror i klassen som på ingen måte ville ha noe med jenter og kjærestegreier å gjøre! Vi kavde oss videre gjennom fortellingen og kom i mål med en spektakulær redning av Sara som øyeblikkelig ble sanseløst forelsket i helten. Vi var ferdige, jeg var svett og tørst og så får jeg en kjempemageklem som gjorde godt langt inn i sjelen og jeg gikk på neste time med ny klasse og nytt mot.

Jeg er ferdig med turneen og prøver å samle noen inntrykk. Å lese eventyr for andreklassinger er en god opplevelse, de er konsentrerte selv om de sitter på stolen på hundre ulike måter (noen sitter faktisk dørgende stille). Å skrive/lage eventyr med dem etterpå speiler lærerens kjennskap og vennskap med elevene. Min lille erfaring har vist meg lærere som observerer meg og barna, lærere som hiver seg med i opplevelsen og deler øyeblikket med elevene sine og lærere som ser stolt på elevene sine når de kommer med ville og morsomme bidrag til eventyret. Jeg tenker: heldige barn som har lærere som ser elevene, heldige barn som har barnlige og begeistrede lærere! Jeg er ganske sikker på at de får mange både fysiske og andre klemmer fra elevene sine – og de har fortjent dem!

Når vi skulle lage eventyr var det påfallende at den første uka traff jeg barn som ville bruke kjente supermenn (Batman, Supermann, Super Mario) som helter. De siste klassene jeg har truffet bruker seg selv og klassekammeratene som helter, venner, fiender og folk som skal reddes. Hvorfor det? Er det BigBrother? – Realityheltene, de har jo liknende navn som oss? Eller er det behovet for å være helt, gjøre godt, bli sett som er det viktige? Jeg tror kanskje det å bli sett, å ha et bidrag er det viktigste. En av gutta sa til meg: du glemte at han skulle snorke! Jeg ba om unskyldning fordi jeg glemte dette, men jeg fikk vel en følelse av at det hjalp ikke så veldig… men neste gang… jeg lover: helten skal snorke så høyt at han/hun skremmer vettet av skurken ( hvem nå han/hun måtte være).

Litteraturen i sentrum

bentebing

ingen kommentarer

2. oktober 2011

Biblioteka i Nordhordland arrangerer i perioden 26.9 – 8.10 en litteraturfestival med fokus på nynorsk litteraturen. Vi startet med Are Kalvø og så har det ene arrangementet etter det andre rullet og gått og fortsettelsen følger i uka som kommer. På Meland bibliotek hadde vi torsdag besøk av Lyslevende Adele som viste forstillingen «Sov søtt, Herr Spiss». Det er fantastisk å se 27, 3 -4 åringer og en ettåring sitte oppslukt, betatt og med en liten følelese av at dette er litt skummelt også. Biblioteket ble med lys, lyd og figurer et nytt og magisk rom som ga en helt annen opplevelse enn den barna vanligvis får møte. Ekstra kjekt er det når barnehagepersonalet kommer og takker for at de fikk være med på dette!Jeg har selv hatt gleden av å fyke rundt til de andre kommunene i Nordhordland med et eventyr fra Eventyrboka. Jeg har lest eventyret Prinsesse Mobin og kongeriket og så har vi sammen prøvd å lage et eventyr. Den siste delen har vært både utfordrende og morsom, men vi har faktsik kommet ganske greit i land selv om det har vært mange supermenn, pistoler og laser. Selv likte jeg best eventyret om Robin, Batman og katten LadyGaga som skulle redde familien Sleire som var fanget i Malawi i Afrika, det er vel ingen bombe at de ble reddet?Lørdag var det åpning av utstillingen Vegar saman åleine med maleri av Rolf Monsen og dikt av Per Olav Kaldestad. Dikt og maleri inspirert av hverandre er en form som disse to kunstnerne har jobbet med tidligere og resultatet fargesprakende og spektaktulært. Per Olav Kaldestad var også utenfor biblioteket og skrev på trapper og plassen utenfor til noen forbipasserende sin store forskrekkelse.

Fra den mer høytidelige åpningen inne:

Jeg håper at de som kommer innom biblioteket skal bli inspirert til å lese dikt, se på bilder som er uvanlige og snakke med oss og andre om sine inntrykk. Om noen timer så ruller neste uke i gang og nye litteraturmøter ligger foran oss, det er bare å glede seg!

Blogg på WordPress.com.