Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Ingenlund – Morrigans forbannelse

bentebing

2 kommentarer

15. januar 2019

Alle som lengter etter en ny bok om Harry Potter kan nå glede seg over å lese Ingenlund, Morrigans forbannelse. Det er den første boka i en serie om den hemmelige byen Ingenlund, skrevet av Jessica Townsend. Hovedpersonen i denne boka er Morrigan Kråkh, et såkalt forbannet barn. Hun vet at hun sammen med alle de andre forbannede barna skal dø når hun fyller 11 år. Hun bor sammen med faren, stemoren og bestemoren i et stort hus. Faren har en prominent stilling i republikken Store Ulvmark og er mer opptatt av det enn av forholdet til datteren. I byen Sjakkelfoss er det slik at 11 år gamle barn får tilbud om opplæring av kjente personer, den såkalte Buddagen. De forbannede barna får selvsagt ikke det tilbudet, men nå skjer det at Morrigan får to tilbud, det er uhørt både fordi ingen får flere enn ett og dessuten er hun forbannet. Morrigan er svært usikker på hva dette betyr, for hun har hele sitt liv fått høre at hun ikke skal bli eldre enn 11 år. Hun vet at hun ikke kan ta imot tilbudene, men de er gode å tenke på. Natten før geburtsdagen blir et brev stukket under døren hennes, det er en invitasjon fra Jupiter Nord i Det vunderlige selskap som igjen tilbyr henne fadderskap. Under brevet og kontrakten står det: Gjør deg klar. Geburtsdagen kommer og med den kommer og Jupiter Nord og henter Morrigan under svært dramatiske omstendigheter. På veien blir de forfulgt av Røyk-og -skygge-jegerne, men de kommer seg trygt inn i Ingenlund og Morrigan blir installert i Jupiter Nord sitt hotell Devkalion. Det er et merkelig hotell med tilsvarende  merkelig stab, men Morrigan finner seg godt til rette. Hun blir introdusert til livet i Ingenlund og hun får etterhvert vite hva som kreves for å bli tatt opp som medlem i Det Vunderlige Selskapet. Hun får en god venn i Hagbart og hun får noen skumle overraskelser både gjennom opptaksprøvene og ikke minst hvem som står bak den andre invitasjonen som hun også fikk.

Det er en fantastisk historie! Det er akkurat så magisk, rart, spennende og oppslukende som man kan ønske seg en bok av dette slaget. Det er første bok i serien om Ingenlund og nå håper jeg at oversetteren jobber på spreng slik at vi som er hekta kan endelig få lese bok nummer to. Som sagt, Potter-fans kan glede seg til denne serien. Boka er anbefalt fra 10 år og oppover.

Den gåtefulle Oberon Qvist

bentebing

2 kommentarer

9. januar 2019

Jeg har lest noen av Knut Nærum sine krimhistorier og de vel noe av det nærmeste vi kommer humorkrim.  Det er en slik letthet i plott og karakterer at sidene og timene flyr når jeg leser dem. Det betyr ikke at det er lettbeint litteratur, for her er det mange referanser til både andre bøker og ikke minst hendelser i vårt og andre land. Det er krimforfatteren Kjell Nilsen som fører fortellingene om Oberon Qvist i pennen, han har en slags Watsonsk tilnærming til privatdetektivens handlinger og løsninger på mysteriene som dukker opp.

I denne romanen er det åtte mysterier som er ganske løst knyttet sammen av den alltid skrivende og noe uheldige Kjell Nilsen. Han og Oberon Qvist har en avtale:

Jeg følger ham når han arbeider med en sak. Dette gjelder uansett om han blir hanket inn til å arbeide for politiet, engasjert av en tredjepart eller om han rent tilfeldig blir innblandet. Til gjengjeld lar han meg skrive om saken i ettertid… Han forteller aldri journalister mer enn det absolutt nødvendigste, siden den utførlige skildringen av sakene er mitt privilegium. … Det han er opptatt av er å bli korrekt gjengitt, både i innhold og form. Noen ville ha kalt det for forfengelighet. Jeg ser det mer som et voldsomt behov for at alt skal være riktig. Selvfølgelig vil han bli sitert riktig. Vi snakker om en mann som pusser skoene sine hver uke. (s.66-67)

Her er det mord i fjellheimen, kirketårn som ramler ned og bøker som dreper blant Qvist sine oppdrag. Jeg ble kanskje mest fasinert av fortellingen om boken som drepte, men det kan jo være en gammel yrkesskade jeg har.

Jeg kan bare anbefale denne boken som nok vil gi deg en underholdende stund. Nærum skriver godt og det er mye å more seg over. Jeg lånte boka på biblioteket.

Borte

bentebing

2 kommentarer

7. januar 2019

Rune Johan Andersson har en lang karriere som illustratør og forfatter av bildebøker. Han har i 2018 laget bildeboka Borte. Her møter vi jenta som plutselig er alene mellom store mørke bein. Hvor er mamma og pappa? Hun møter andre barn som tydeligvis også er alene, men de forsvinner før hun får spurt om hun kan være med dem. Hun møter skumle dyr og personer. Hun ser et lys langt der framme, men er det der mamma og pappa er? Plutselig dukker de opp igjen og alt er som før, – eller er det det?

Dette er en fortelling som små barn lett kan kjenne seg igjen i. Alle voksne som har funnet et vettskremt lite barn som tror du har forsvunnet fra verdens overflate kjenner også igjen #denfølelsen. Formatet på boka med de store oppslagene gjør opplevelsen av å være alene og det skumle svært så realistisk. Fargene og akvarellen i de store «stammene» eller beina forsterker opplevelsen av det usikre. Når mor og far dukker opp på banen igjen kommer også lyset tilbake og det er trygt å skule stygt på en forvirret flaggermus.

Det er minimalt med tekst i denne boka. Første gang jeg leste den fant jeg omtrent ikke sammenheng i historien, men ved seinere lesing ser jeg at det bildene som bærer fortellingen. Teksten er som en liten tynn tråd gjennom boka, fortellingen hadde fint klart seg uten den, tenker jeg.

Formatet på boka gjør at den er fin å lese i en større gruppe, men for enkelte sarte sjeler er det nok best å bli lest for på et fang og i dagslys. Det er dessuten en fin snakkebok, for eksempel om det å gå seg vekk fra foreldre. Boka er utgitt av Ena forlag.

Jeg lever et liv som ligner deres

bentebing

4 kommentarer

4. januar 2019

På siste møtet i Nordhordland Litterære Selskap bestemte vi at vi skulle lese Jan Grue: Jeg lever et liv som ligner deres. Noen hadde sett samtalen han hadde i Brenner live og ble ganske fasinert, så hvorfor ikke.

Jan Grue er professor med en doktorgrad i lingvistikk, han er gift, har et barn, har reist mye og studert i California og han har en medfødt muskelsykdom som gjør at han er rullestolbruker. I boken som har undertittelen En levnetsbeskrivelse, skriver han om sin barndom slik han husker den, om foreldrene, studier og reiser til utlandet. Han skriver også om hvordan det er å lese om seg selv i sykejournaler, hvordan mennesker har sett på ham og hans muligheter for å vokse opp. Møtet med disse journalene beskriver han selv som sårt og vanskelig, for plutselig er man ikke lenger en person, men et case og det er vanskelig å takle. Han skriver om hvordan hans kone blir sett på som assistent og at enkelte mener de umulig kan ha et fullverdig ekteskap. Ikke minst skriver han om hvordan det er å leve med begrensingene som sykdommen fører med seg. Han skriver fint om familien sin som tydelig gir uttrykk for at for dem er han Jan – et elsket menneske. De gjør det som trengs for at han skal få de samme muligheten som andre og de har forventning om at han skal klare seg like godt. Han har et godt utgangspunkt med ressurssterke foreldre, vokser opp på Vestkanten i Oslo og har ressurser rundt seg som gjør et optimalt liv mulig. Likevel, jobben med skole, utdanning, finne sin vei skal gjøres og det er det bare han selv som kan gjøre og da handler det om en indre driv – og dette indre drivet har han.

Grue skriver godt og det er mange tanker som er gripende, men jeg blir ikke grepet. Dette er Jan Grue sin historie og jeg anerkjenner at slik velger han å fortelle den og gjøre den offentlig. Dessverre for meg, så klarer jeg ikke å bli engasjert, men kanskje noen andre blir det?

Det innerste rommet

bentebing

ingen kommentarer

2. januar 2019

Det er alltid spennende med en ny krim fra Jørn Lier Horst, slik var det med Det innerste rommet og. Denne gangen blir Horst sin helt William Wisting innkalt til riksadvokaten for å oppklare mysteriet bak funnet av et stort pengebeløp. Pengene ble funnet i hytta til den nå avdøde Bernhard Clausen. Clausen var en respektert arbeiderpartimann og tidligere helse- og sosialminister. Wisting blir fristilt fra andre arbeidsoppgaver og får knytte til seg de personene han trenger i oppklaringen av saken. Han bruker datteren Line både som journalist og etterforsker, han kommer i kontakt med etterforskeren av ranet av en stor pengetransport og han møter igjen Adrian Stiller, lederen av Cold Case-gruppen. Stiller leter etter Simon Meier som forsvant i 2003 på en fisketur ved Gjersjøen og noen melder fra om at Clausens befatning med med denne forsvinningen bør etterforskes nærmere. Wisting vil helst ikke ha noe med Stiller å gjøre, men når det viser seg at Stillers sak og sporene fra pengefunnet fører i samme retning, må de arbeide sammen.  Line kommer i kontakt med journalisten  Henriette Koppang som har skrevet artikler om de som var med på ranet av pengetransporten. De er begge småbarnsmødre og har i tillegg en driv etter å gjøre det store skupet. Nå skal det sies at Line forteller veldig mye til Henriette og det er kanskje ikke så lurt?
Det blir vanskelig for Wisting å fram noe negativt om Clausen. Han var en bauta i arbeiderbevegelsen og få ønsker å si noe som rokker ved det inntrykket. Når de sjekker litt mer rundt familien finner de at kona til Clausen døde av kreft mens han var helse- og sosialminister og hun kunne levd lenger om de hadde brukt medisiner som ikke var godkjent i Norge. Sønnen til Clausen kunne ikke tilgi ham for å unnlate å bruke denne muligheten, men sønnen dør i en trafikkulykke slik at de fikk aldri gjort opp. Ved å lete i sønnens liv finner de en mulig forklaring på det som har skjedd, men er dette løsningen? De går igjennom mengder av papirer og finner en lapp med navnet Daniel, hvem er det og har det noen betydning?

Det er mange tråder og kryssende spor i denne romanen, men det er lite som blir overlatt til leseren og leserens fantasi. Det er vel den eneste innsigelsen jeg kan ha på denne boken for Horst skriver godt og grundig om alle aspekter av saken. Fans av Jørn Lier Horst kan ha noe å glede seg til.

Tine har også skrevet om boken.

Hvit engel, svart natt

bentebing

ingen kommentarer

31. desember 2018

Jan Mehlum skriver om Svend Foyn, advokaten som bor og arbeider i Tønsberg. I den siste boka til Gunnar Staalesen hadde Varg Veum et kort møte med Svend Foyn, men det var ikke spor av Veum i Hvit engel, svart natt. Når vi møter Foyn er han ute på et oppdrag for datteren sin. Mens han kjører i den svarte natten kommer en hvit skikkelse stormende ut i veien og treffer bilen hans. Det er en liten pike i bare nattkjolen. Han tar henne med til sykehuset og hun overlever, men hun snakker ikke, hun er tydeligvis fra et annet land, hun har vært voldtatt. Hvorfor var hun på veien? Hva eller hvem rømte hun fra? Hvor er foreldre eller andre pårørende? Foyn klarer ikke å slippe tankene omkring denne jenta og hennes skjebne. Politiet er også veldig interessert i hva Foyn gjorde ute på veien midt på natten, men han vrir seg unna og prøver å si minst mulig. Når bilen blir rengjort etter den nattlige hendelsen blir han gjort oppmerksom på noen nøkler som lå i baksetet. Nøklene fører til et lager. I lageret finner han en minnepinne og en pose diamanter. Foyn får hjelp av sin venn William Mørk, tidligere politimann og overrettsakfører Salvesen, sammen finner de mulige utveier i situasjoner som virker ganske låste. Det er ikke så mye å smile av i denne boken, men møtene mellom de tre mennene er ganske så fornøyelige og gir et humoristisk pusterom.

Etterhvert får Foyn vite at piken heter Ariana og at hun ble smuglet til Norge av Katie Holm. Hvor er Katie Holm? Foyn reiser til Lesvos for å lete etter Katie. Her møter han flyktninger, de overlevende, hjelpearbeidere – både de frivillige idealistene og de som utnytter mennesker i dyp nød.  Han er heldig og kan vende hjem til leiligheten og hunden Hulda, men minnene fra  redningsaksjonen som en frivillig tok ham med på sitter i. Han får opplevelser som han må leve med og som preger ham.

Når man har lest en del av bøkene om Svend Foyn er det lett at det går litt i samme sporet, men temaet som denne boken behandler er så aktuelt og angår oss alle.  Vi lever i samfunn som skal ta opp i seg flyktninger, gi dem muligheten til et liv i fred og frihet og da kan det være bra å minne seg selv på hvor og hva de kommer fra. Mehlum skriver inderlig om situasjonen mange flyktninger befinner seg i og det gjør inntrykk. Anbefales!

Bjørnebok har også gitt boka tommel opp.

 

Kastanjemannen

bentebing

3 kommentarer

29. desember 2018

Jeg leste noen blogger og omtaler av denne boka og lurte på om jeg turde lese den fordi jeg er en superpingle når det gjelder skumle bøker. Jeg reserverte den på biblioteket og tenkte at jeg får nå se når den kommer…

Heldigvis så falt valget ned på å lese boken tross alt og det er jeg glad for, fordi her har forfatteren Søren Sveistrup gjort en strålende jobb med fortellerintensitet, miljøoppbygging og karakter beskrivelser. Jeg ble veldig raskt dratt inn i romanen med Naia Thulin og Mark Hess som hovedpersoner. Thulin er etterforsker hos Københavnpolitiet og Mark Hess er sendt hjem fra Europol i Haag etter en hendelse der. De to er ganske så ulike, men de overrasker hverandre og holder ut med hverandre, selv om det holder hardt av og til.

Det begynner med et bestialsk drap i 1989, så går det noen år og så skjer det et forferdelig drap igjen. En ung mor blir torturert, får amputert en hånd og blir drept. Ved siden av henne henger det en kastanjemann, hvem er morderen og hvem har hengt den der? Sosialminister Rosa Hartung har opplevd alle foreldres mareritt, datteren hennes har forsvunnet. Hun har vært borte i ett år og Rosa vender tilbake til arbeidet etter en lengre sykemelding. Da det blir avslørt at kastanjemannen har fingeravtrykket til datteren på seg, begynner håpet å våkne i Rosa og mannen hennes Sten. Politiledelsen er svært avvisende til at dette kan ha noe med forsvinningssaken å gjøre. Når to andre kvinner i samme situasjon blir myrdet, på samme måte og det henger en kanstanjemann ved siden av begge to, med jenta sitt fingeravtrykk, må tingene revurderes. Det er likevel mye prestisje å tape for ledelsen så Thulin og Hess arbeider i sterk motvind.

Det er en utrolig spennende krim og slutten er svært overraskende. Det er brutalt, mye blod og gørr, men det er også gode og interessante  bilder av mennesker som uavbrutt leter etter løsninger. Jeg håper Sveistrup skriver videre med sine to hovedpersoner! Tine likte også boka.

Den stumme døden

bentebing

ingen kommentarer

22. desember 2018

Kanskje noen så TV-serien Babylon Berlin? Denne serien baserer seg på romanen Den våte fisken (2011) av Volker Kutcher. Han har også skrevet Den stumme døden, en frittstående roman med samme hovedperson, nemlig førstebetjent Gereon Rath. I denne boken er det filmens verden som er i fokus. Vi er i Berlin i 1930, de første lydfilmene er under produksjon og det diskuteres veldig om film med lyd kan kalles kunst? Eller er det bare stumfilmen som kan vise de sanne følelsene? Det er særlig to filmprodusenter som står mot hverandre her, de kappes med å komme først ut med lydfilm, men divaen hos den ene produsenten dør i det en lyskaster faller over henne. Den andre produsenten opplever at hans diva forsvinner og blir til slutt funnet flere uke etter, myrdet med en overdose insulin. Det forsvinner en diva til fra et tredje filmselskap, er det en massemorder som er på ferde? Gereon Rath arbeider i drapsavsnittet og han sliter med forholdet til nestkommanderende. Han blir stadig holdt utenfor og han gjør ikke så mye selv for å holde seg inne med den nærmeste sjefen. Heldigvis for ham har han et rimelig greit forhold til lederen for drapsavsnittet Gennat eller Buddha som han også går under blandt kollegene på avdelingen. Likevel blir hans «alene gang» stadig påtalt og det ender med suspensjon, noe som ikke hindrer Rath i å gå videre…

Det tok litt tid før romanen tok av for min del, men så ble den forrykende spennende og vanskelig å slutte før det ble natt. Kutcher lager en beskrivelse av miljø og tiden handlingen foregår i som virkelig får «filmen» til å rulle i mitt hode. Tempoet er preget av 1930-tallet, alt går langsommere. Det er ingen mobiltelefoner, hirarkiet i politiet er på plass, man omtaler hverandre i omstendelige og høflige former og det tar sin tid å kjøre fra det ene til det andre stedet. Dette gjør at leseren også må sette ned tempoet og det kan jo være en god ting. Har du vært i Berling vil du kjenne igjen gatenavn og bydeler og det er med på å skape deltakelse. Kutcher har skrevet en lang rekke bøker med Gereon Rath i hovedrollen, de blir forhåpentligvis oversatt? Da er det bare å glede seg!

 

Alice-nettverket

bentebing

2 kommentarer

21. desember 2018

Det er forfatteren Kate Quinn som står bak denne romanen der spionen Louise de Bettignies spiller en vesentlig rolle som venn og inspirator for en av hovedfortellerne i boka. Louise de Bettignies ble rekruttert av engelskmennene  til oppdrag under første verdenskrig og hun tok dekknavnet Alice Dubois. En av hovedpersonene i boka er Eve Gardiner, hun arbeider som arkivar, men ønsker sterkt å bidra i krigen mot tyskerne. Hun blir rektuttert av kaptein Cameron, får opplæring i Folkstone og blir sendt til Lille der hun møter Alice Dubois og får videre opplæring av henne. Eve stammer og kan derfor ikke brukes til vanlige agentoppdrag, men hun søker jobb hos en restaurantør som serveringsdame og får der anledning til å overhøre hvordan tyske befal planlegger og utveksler informasjon om nye angrep, militære forflytninger og andre viktige opplysninger. Spionene i Alice-nettverket lever farlig og risikerer hele tiden å bli avslørt, men på grunn av dette livet blir de også nært knyttet til hverandre, så når Alice eller Lili blir tatt, er Eve sikker på at det er hennes feil og hun blir veldig preget av dette resten av livet.

I 1947 reiser Charlie St. Clair med sin mor fra USA til Europa. Charlie er gravid med ukjent far til barnet og foreldrene vil at hun i løpet av turen skal fjerne «problemet». Charlie har derimot en helt annen plan. Hun har siden krigens slutt vært på jakt etter nyheter om sin elskede kusine Rose som bor i Frankrike. Faren til Charlie er advokat og har gjennom sine forbindelser prøvd å finne ut hvor hun har blitt av, men så langt har resultatet vært negativt. Charlie har med seg en adresse i London og i et uoppmerksomt øyeblikk, stikker hun av fra moren og oppsøker Eve Gardiner. Eve vil ikke ha noe med Charlie å gjøre, men Charlie overtaler henne og sammen med skotten Finn, som er Eves kokk og sjåfør, reiser de til Frankrike for å prøve å finne Rose. Eve har sin egen agenda, for hun ønsker å finne René, restauranteieren som hun holder ansvarlig for å overgi henne til tyskerne og maltraktere hendene hennes.

Kapitlene i boka skifter mellom Eve i 1915 og Charlie i 1947, dette gir en fin framdrift i romanen og kapitlene er tydelig merket slik at vi behøver ikke være i tvil om hvem som er fortelleren.

Dette er en spennende og interessant bok fordi den forteller om ukjente helter, kvinnens stilling i krig – også de som gjorde en krigsinnsats, samfunnet i 1915 og i 1947. Dessuten er det en fin fortelling om hvordan vennskap vokser fram selv om utgangspunktet ikke er det beste. La ikke eventuelle fordommer mot bøker med «dame-nesten-med ryggen-til» på forsiden hindre deg i å lese denne, den er bedre enn den ser ut til. Jeg lånte boka på biblioteket.

Hvor kommer tanker fra

bentebing

ingen kommentarer

13. desember 2018

Constance Ørbeck-Nilssen har i samarbeid med Torill Kove som illustratør laget bildeboka Hvor kommer tanker fra. Sammen har de skapt en nydelig, filosofisk, tankesprettende bok om tanker.

Ja, hvor kommer tankene fra? Var de der fra begynnelsen? Er tanken en følelse, et minne, en lukt, noe jeg har opplevd veldig tidlig i livet? Er det jeg som lager tankene eller har noen tenkt dem før? Her er det mange gode spørsmål og funderinger som det er godt å ta tak i og samtale om.

Kan jeg se en tanke
I et ord
i en tone
eller i et bilde

Og når flere tanker kommer sammen.
Hvordan blir det.

Som en setning.
Og musikk.
Som en film:
Og som en lang
og spennende historie.

Oppslaget som har denne teksten, viser mange små vignetter som minner oss om kjente eventyr, noe som igjen kan føre til nye spørsmål og kanskje «må leses» om det er eventyr som er ukjente for leseren eller medleseren. Teksten er full av spørsmål, men så langt jeg har sett ikke et eneste spørretegn i boka. Kanskje et spørretegn ville signalisere full stopp og ikke denne fine flyten av tanker som følger på hverandre? Enda noe å tenke over…

Torill Kove har laget sine stiliserte figurer og vi kjenner igjen den duse fargepaletten, disse passer så godt til teksten og gjør at vi ledes fra side til side for å utforske videre hva dette kan være. Det er strålende at Ena forlag har satt disse to damene sammen til å lage en rolig, stilferdig, interessant og vakker bok.  Det står en alders anbefaling på Vigmostad og Bjørkes nettside (6 -9 år), men den er det ingen grunn til å bry seg om. Få tak i denne boka! Anbefales på det varmeste.

Jeg fikk boka fra Ena forlag.

Blogg på WordPress.com.