Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

For hva det er verdt

bentebing

5 kommentarer

4. juli 2016

9788203197482 Odd W. Surén er forfatteren bak denne boka om Jan Olav Valen Grinde som bor et sted på Vestlandet, eier en gård der han leier ut det meste av jorda til parseller og holder ellers et skarpt øye med naboene. Jan Olav Valen Grinde analyserer seg selv og sine naboer innngående. Han har et ganske dystert syn på tilværelsen og vil helst være alene. Dessverre har han nabohus som han ser og  han synes han må følge litt med på hva naboene foretar seg, men han liker det ikke. En av disse har til og med insistert på at de har hver sin vei opp til husene, enda de kunne ha delt på veien et stykke. Dette får vår hovedperson og forteller til å hate «Fritzen» ( Fridtjof Alfarnes som han egentlig heter) som både han og resten av innbyggerne i bygda kaller naboen. Grinde passer til og med på at de ikke går på tur samtidig slik at de ikke uforvarende skal støte på hverandre.

Jeg omgås ikke Fritzen, tvert imot prøver jeg å unngå ham, ser jeg ham for eksempel ved det lokale kjøpesenteret, går jeg ikke inn i samme butikk som ham, jeg følger med hvor han befinner seg da, og sørger for at vi ikke møtes.

Grinde har også en annen nabo Pål Flekke, med både kone og hund. Han kommer bedre ut av det med Flekke,  men han irriterer seg grenseløst over både kona og hunden til Flekke. Når så kona og hunden forlater Flekke ser Grinde ganske optimistisk på dette, men Pål Flekke er ikke den samme som før og det kommer nye damer i huset noe som ikke fører til næremere kontakt mellom dem.

Utpå sommeren kommer en ung dame som skal skrive masteroppgave om parsellhagene som inntektskilde.  Annbjørg Karlsbrua forteller at hun studerer ved Landbrukshøgskolen på Ås og hun får lov å sette campingvogna på gården til Grinde. Det utvikler seg etterhvert et vennskap mellom henne og Grinde, dvs han blir ganske inntatt av henne og inviterer henne til å bo inne hos ham. En dag reiser de ut for å bade og Annbjørg oppdager en sjømus, dette fører til en av Grindes refleksjoner:

Tanken på sjømusens levesett har forfulgt og plaget meg i tiden etter at jeg lærte om den. Noen ganger tenker at det var en ulykke at Annbjørg fant det vesle dyret, men andre ganger er jeg glad for at hun gjorde det. Sjømusen er selvsagt ikke noen trist skapning. Den har ikke noe organ for tristhet. Men jeg kan ikke tenke på den uten å synes synd på den, og samtidig er jeg klar over at det da er meg selv jeg synes synd på, fordi jeg ser sjømusen som meg, og meg selv som en sjømus, antakelig.

Annbjørg forteller om sin fantastiske far og at alt han kan, hans investeringer og storartede liv. Grinde er vennligheten selv mot denne unge damen og hun har en positiv virkning på ham, men når hun omtaler Fritzen som «en vakker mann» daler hun noen hakk i hans øyne. Hun har hatt det med å stikke av noen dager om gangen og Grinde begynner å se for seg at hun rett og slett er på besøk hos naboen, men sjekke… nei, det vil han ikke. Etter en slik forsvinning kommer Annbjørg tilbake med nyheten om at faren er død, gården de har må selges dersom hun ikke straks kan stille med 600.000 og alt er bare forferdelig. Grinde angrer sin mistenksomhet og beslutter å hjelpe henne, men er Annbjørg den hun sier hun er?

Jeg leste denne boka ganske på skrå, for Grindes smålige, sure kommentarer falt ikke i så god jord hos meg. Samtidig har jeg i løpet av lesingen tenkt at det er en svært god forfatter som klarer å få meg til å mislike og irritere meg over hovedpersonen slik at det er ubehagelig å lese videre. Videre tenkte jeg at slik mengder med svart humor kan være i meste laget, selv om jeg nå i ettertid ler høyt av enkelte av passasjene. Grinde er en innful type, det finnes nok en del varianter av hans type – og i romanen samles gjerne flere personer i en. Hva synes jeg? Liker du svart humor fra det indre av strilelandet, ja – hvorfor ikke denne?

Denne romanen skal diskuteres på neste møte i Nordhordland Litterære Selskap, det skal bli spennende for her er det mye å ta tak i.

 

 

Veien ved Boolavaun

bentebing

ingen kommentarer

30. juni 2016

veien ved Boolavaun - 1Den irske forfatteren Anne Enright står bak denne romanen om Rosaleen og hennes fire barn.  Det er jul, det er familiesamling og det er duket for at de gamle konfliktene, handlingsmønstrene og følelsene skal blomstre – og det gjør de! Boka er delt inn i to deler, den første er Reise ut der vi blir presentert  for barna Hanna 1980 i Ardeenvin og senere i Dublin, Dan 1991 i New York, Constance 1997 County Limerick,  Emmet 2002  i Ségou, Mali og til slutt Rosaleen 2005 i Ardeenvin. Den første delen forteller om minner fra barndommen, hvordan disse former tankene de har om seg selv, men også hva de er opptatt av og deres relasjoner til menneskene de nå omgir seg med og er en del av – eller ikke ønsker å identifisere seg med. Når barna blir voksne reiser de vekk, bare Constance blir i nærheten av moren. Sønnene Dan og Emmet reiser lengst vekk geografisk, men kanskje ikke følelsesmessig? Hanna bor i Dublin og er skuespiller, ikke så vellykket og utvikler et heftig alkoholforbruk. Constance er mor til to tenåringsbarn og husmor. Det er hun som mest uttalt føler ansvar for moren, men er også den som tar seg mest nær av morens selvopptatthet og stadige kritikk. Rosaleen giftet seg under sin stand, som det heter, og lever fortsatt i en verden som er forbi. Hun har et ganske ambivalent forhold til barna sine.

Hvorfor kunne hun ikke være god mot dem, visste hun ikke. Hun elsket dem jo. Iblant kunne hun se på dem og bli så oversvømt av kjærlighet at hun bare måtte gå og ødelegge det. Etterpå ble hun sint på seg selv. De var så vakre. De hadde vært så vakre. De var så tillitsfulle og snille. De gjorde henne ikke-snill. Hun følte at hun ikke ble verdsatt. Hun følte seg irrelevant. Slik var det. (s.250)

Den andre delen heter: Komme hjem 2005. Rosaleen har bestemt seg for å selge huset, barndomshjemmet til sine fire barn og alle kommer hjem for å ha den siste julen sammen. Vi leser om deres vurderinger om de skal reise hjem, orker de det? Joda, de orker, men det blir en følelsesmessig bergogdalbane å komme hjem. Huset som de tenker på som et hus, rommer så mye mer enn bare rom og kan Rosaleen virkelig bare selge hele greia?

Jeg er så imponert over hvordan Anne Enright lar personene sine stige fram som mennesker jeg tror på. De er så velkjente og de er så bundet av moren og ønsket om å bli sett av henne. Det er en roman som drar deg inn i livene til hver enkelt og jeg ønsker meg på en måte en fortsettelse. På den andre siden vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut alle spenningene mellom moren og de enkelte barna og barna seg i mellom. Det er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdig lest.

Black Bazar

bentebing

1 kommentar

20. juni 2016

Alain Mabanckou er forfatteren bak denne romanen som jeg fikk tilsendt fra Bokvennen/Solum forlag. Alain Mabanckou´s bøker er ikke oversatt til norsk tidligere og jeg hadde absolutt ikke hørt om eller lest noe av ham. Etter det første kapittelet, som var fylt til randen av litterære hint, lurte jeg veldig på hva slags bok dette var. Hovedpersonen er en moteløve fra Kongo, han har kjærlighetssorg fordi hun, Opprinnelig farge – som han kaller henne, har forlatt ham til fordel for musiker-fetteren sin. Hun tatt med seg datteren deres og de har alle reist til «gamle landet».  I sin fortvilelse kjøper han en gammel skrivemaskin og bestemmer seg for å bli forfatter for å få ut alle følelser og skrive sitt liv, så og si. Han skriver om kafeen der han treffer vennen sine, om araberen på hjørnet og om samtalene han har med folk om gamle landet, samfunnet, Gud og de tidligere franske koloniherrene.

Black Bazar - 1Som sagt lurte jeg litt på hva slags bok dette var før jeg ble sugd inn i romanen og nøt det egenrådige bildet av livet på fransk-kongolesisk, særdeles politiks ukorrekt og selvironisk. Det er lange samtaler mellom personene i boka og de gir et innblikk i identitet og forholdet til samfunnet, det er interessant og gir meg lyst til å lese mer av denne forfatteren.

 

Den japanske elskeren

bentebing

4 kommentarer

8. juni 2016

den japanske elskeren - 1Det er lenge siden jeg leste en bok av Isabel Allende! Jeg tror jeg leste nesten alt mellom Åndenes hus og Inés, jeg elsker deg! og så ble det stopp. Den japanske elskeren er anderledes enn tidligere bøker synes jeg. Historien, fortiden og hva den gjør med oss er fortsatt vesentlig, men hun har flyttet handlingen fra Sør-Amerika til USA og Europa og det var et godt skifte.

Boken starter med Irina som får jobb på pleiehjemmet Lark House i utkanten av Berkley. Her møter hun mange spesielle personligheter blandt annet Alma Belasco og hennes barnebarn Seth. Men boken handler først og fremst om Alma Belasco eller Mendel som het som pike da hun ble sendt fra Polen til USA og til familien Belasco i 1939. Broren Samuel har reist til England og foreldrene regner med at de skal klare seg, de er svært velstående og har en god posisjon i samfunnet. Alma blir tatt godt i mot av familien som består av faren Isac, moren Lillian og deres sønn Nathaniel. Alma lengter etter familien sin og gråter hver kveld inne i et skap på rommet sitt. Det er Nathaniel som trøster henne og som en følge av det klamrer Alme seg til ham og dilter etter ham overalt. Isac Belasco er advokat, men han er minst like opptatt av hagen sin som av jobben. Han har ansatt den japanske gartneren Takao Fukuda. Takao har flere barn, men det er Ichimei som er med ham når han skal arbeide med hagen til familien Belasco. Alma blir betatt av Ichimei og de innleder et varmt vennskap og etterhvert et kjærlighetsforhold. Krigen kommer også til USA med bombingen av Pearl Harbour. Familien Fukuda blir som mange japanere internert i fangeleire i ørkenen. Alma skriver til Ichimei, men kontakten blir brutt og ikke gjenopptatt før mange år senere. Det er barnebarnet Seth og pleieren Irina som forsøker å få Alma til å fortelle om livet sitt og det gjør hun tildels. Hun har det med å dra avsted for noen dager, Irina og Seth tror hun reiser vekk for å treffe elskeren sin. Hun får brev og gardeniar som hun tar vare på, svært så hemmelighetsfullt.

Romanen beskriver to familier Belasco og Fukuda, med størst vekt på Belsco-familien, men vi får også vite litt om Irina som kom fra Romania og har en traumatisk fortid. Det er alltid interessant å lese romanene til Isabel Allende. Hun skriver om historiske hendelser, som her om  interneringsleiren under andre verdenskrig og hvordan de innrettet seg. Hun skaper personer og relasjoner som er noe for idylliserende for min smak, men som sommerlesing – helt topp!

Svenske gummistøvler

bentebing

1 kommentar

7. juni 2016

svenske gummistøvler - 1Svenske gummistøvler ble den siste boken til Henning Mankell. Det er en fortsettelse av Italienske sko og ulikt flere av bøkene hans synes jeg denne gangen at man er helt avhengig av å ha lest Italienske sko for å få fullt utbytte av boken. Det handler fortsatt om Fredrik Welin som bor ute i skjærgården, de fastboende  og datteren Louise som han møtte for første gang i Italienske sko. Boken starter med at huset til Fredrik Welin står i lys lue og han klarer såvidt å redde seg ut før huset er en nedbrent ruin. Han har nesten ikke klær på seg og to venstre støvler på føttene. Tapet av huset der besteforeldrene levde og som han overtok er et voldsomt slag for ham og livsmotet må langsomt bygges opp igjen. Han føler seg mistenkeliggjort gjennom etterforskningen og han kjenner at hele livsgrunnlaget vakler. Han ringer Louise og forteller om brannen og hun oppfordrer ham til å bygge huset opp igjen. Journalisten Lisa Modin kommer for å skrive om brannen og gjennom henne opplever han en ny lengsel etter nærhet, både seksuelt og som vennskap. Det er stor aldersforskjell mellom dem, men Fredrik oppsøker Lisa likevel og blir ikke direkte avvist. Det utvikler seg ikke slik Fredrik drømmer om, men han får flere bevis på at tiltrekning kan det være på flere plan. Louise ringer fra Paris og trenger hjelp. Fredrik reiser og vi får vite mer om denne sammensatte personen og livet hans.

Mankell skriver godt og slik at personer og steder står levende fram for meg som leser. Han klarer å beskrive Fredrik som en person som kunne ha levd og han beskriver landskapet og menneskene i det slik at jeg nesten kan identifisere stedet. Fiksjonen er herlig slik! Det er noen fornøyelige episoder som da han skal skaffe seg nye gummistøvler og ikke minst skjorter! Det er ikke enkelt når alt er borte.

Han skriver om Fredrik sin vei fra håpløshet, til nytt livsmot på en fin måte og jeg får lyst til å bli i boken lenge etter at den er lest.

Perlehviskerern

bentebing

ingen kommentarer

3. juni 2016

perlehviskeren 1 - 1Perlehviskeren er en bok for barn og voksne, en bok å lese sammen forestiller jeg meg. Boken er skrevet av Cathrine L. Wilhelmsen, den er hennes debut og den er illustrert av Petter Winther. Bokas hovedperson er Julius 7 år, han går på skolen, spiller fotball, men liker best å tegne og han har et kosedyr, papegøyen Pappus. Boken begynner med julebesøk hos mormor og morfar der han får en glasskule laget spesielt til ham av besteforeldrene. Moren sier til ham at det er en magisk kule og Julius fantaserer om hva dette kan være – inne i kulen er det en liten by. Hvem bor der?perlehviskeren 3 - 1

Etter at de kommer hjem fra julefeiringen forteller faren at han og moren skal skilles. Julius søker tilflukt i tegningen, men fargblyantene har mistet fargen sin og alt er trist. Julius ser på glasskulen og der vokser det fram en pike, So som drar ham inn i kulen og reisen for å finne fargekraften begynner.

De må gjennom Flammeskogen, Diamanens hage, Perlefallet til de kommer til Gjemmeskrinet der fargene er. Julius må finne tre nøkler som kan låse opp Gjemmeskrinet og frigjøre fargene og følelsene – for dette handler om mange ting. Julius husker ikke hva pappa hadde fortalt ham, han vet at det var noe viktig og leit, mamma er borte og han lengter etter henne. Gjennom reisen husker han etterhvert hva pappa sa og lengselen etter moren fører han ut i store farer.

Eventyrformen er et godt utgangspunkt og gjenkjennelig for mange barn og voksne. Julius – helten vår – skal ut på oppdrag sammen med hjelperen So og den tullete papegøyevennen Pappus. De skal igjennom tre områder, finne tre nøkler og møte både skremmende (Diamanen) og hjelpsomme (Perlehviskeren) før oppdraget er løst. Fortellingen som eventyr flyter godt, men det er vennlig og lite farefullt til kapittelet med Diamanen – jeg fikk faktisk litt Snødronning- følelse her!

Som voksen leser synes jeg forfatteren vil for mange ting på en gang, noe som også Barnebokbloggen omtaler.  Enda en runde med språklig innstramming hadde gjort seg, det er en flom av ord og beskrivelse som hadde gjort teksten lettere å lese og særlig hvis man skal bedrive høytlesing. Når det er sagt er det en svært vakker bok, nydelig utstyrt og med illustrasjoner som følger fortellingen og gir god støtte til teksten. perlehviskeren 2 - 1Illustrasjonene er akvarell og blekk, å lage gode bilder i akvarell er teknisk vanskelig og jeg synes illustratøren er best der det ikke er mennesker i bildene. Skal man ha en eventyrbok til kveldslesing, så gjerne denne, men skal man få hjelp i forbindelse med skillsmisse – hadde jeg valgt noe annet.

Jeg fikk boken tilsendt av forfatteren.

 

Italienske sko

bentebing

2 kommentarer

30. april 2016

bloggbilder - 1Denne boka av Henning Mankell har jeg sett i biblioteket sine hyller i mange år. Den kom ut i 2006 og flere av lånerne har sukket henført når de har snakket om denne. Jeg har lest andre bøker av Mankell, men aldri grepet til denne – uvisst av hvilken grunn. Nå har Henning Mankell derimot forlatt oss for alltid og det har kommet ut en ny bok med Fredrik Welin i hovedrollen og da var det naturlig å starte med begynnelsen, selv om Svenske gummistøvler er en frittstående roman. Jeg ble som mange av lånerne på biblioteket ganske betatt av Italienske sko. Den er melankolsk, bittersøt og gir noen nydelige bilder av natur og mennesker i naturen som er herlige å lese. Legen Fredrik Welin bor i huset til besteforeldrene sine i den svenske skjærgården. Han har bodd der i tolv år og isolert seg mot omverdnen etter at han gjorde en fatal amputasjonsfeil. Han fikk en advarsel, men han har aldri klart å erkjenne at det var hans feil og har heller aldri tatt et oppgjør med denne hendelsen. De eneste han har kontakt med er postmannen Jansson, som er en hypokonder og kystvaktskipperen Hans Lundman som bistår med litt hjelp når det trengs. En dag når han er ute for å ta sitt daglige morgen bad, ser han en skikkelse stå på isen med en rullator. Øyeblikkelig vet han at det er Harriet, kjæresten hans som han forlot for over tretti år siden. Hun har kommet tilbake for å kreve at han oppfyller løftet han en gang ga til henne om å reise til et tjern og svømme i det. Fredrik oppdager at Harriet er alvorlig syk og antakelig snart vil dø. Sammen legger de ut på reisen som forandrer Fredrik for alltid og som fører han til den hittil ukjente datteren sin.

Gjennom tilbakeblikk får vi langsomt vite hva som har skjedd med Harriet og datteren, men denne reisen gjør og at Fredrik tør å ta kontakt med kvinnen han feil-amputerte. Dette møtet gir livet hans en helt ny retning.

Det er en flott bok! Mankell var en forfatter som får landskap og mennesker til å stå levende fram. Han er krimforfatter, men han skal heller ikke glemmes for barnebøkene sine og som sagt de som ikke er i krimsjangeren. Bøker som dette går ikke ut på dato.

Ingen vei tilbake

bentebing

2 kommentarer

20. april 2016

IMG_2768Tove Alsterdal: det er dame som kan skrive spennende bøker! Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, men denne boken ga mersmak. Elin har skrevet en anmeldelse av boken i VG og gir boken en sekser – og det er fortjent.

Boken handler om Helene, hun og søsteren Charlie ble forlatt av sin mor da de var små. Moren reiste til Argentina for å bidra til å bekjempe juntaen. Faren var alkoholiker og de to søstrene vokste opp hos Barbro en venninne av faren. Helene er arkitekt og lever sammen med Jocke og de to barna deres. På Valborgafton får hun melding om at søsteren er død, antakelig selvmord. Hun gjør ikke noe den dagen hun får meldingen, for hun vil at dagen skal være slik hun og Jocke planla den (!). Alt her får vi et tydelig signal om at familierelasjonene ikke er helt på topp.

Helene godtar ikke at Charlie skulle ta livet av seg og begynner å nøste opp i hennes historie. Charlie, storesøsteren har ikke levd et helt A4-liv og Helene får seg noen overraskelser underveis. Charlie har tydeligvis vært svært oppsatt på å finne moren. Hun har brukt kontkater fra sjekkesteder på nettet og hun har kommet så lagt på sporet etter henne at hun har blitt farlig for noen. Også Helene oppdager mer om moren og hennes liv i Argentina og hun reiser dit for å komme til bunns i hemmelighetene. Det blir dramatisk og overveldende, men jeg tror på historien.

Boken veklser mellom nåtid og fortid. Vi får høre om morens liv og vi får Helene sitt blikk på søsterens og morens liv. Jeg leste boken i en fei og ser fram til å lese mer av Tove Alsterdal. En bok som ligner, synes jeg, er Mapuche som også handler om de samme forholdene, men som er adskillig råere – men også hakket mer fasinerende. Likvel – ingen grunn til ikke å anbefale Ingen vei tilbake!

Fredagsstrikkeklubben

bentebing

2 kommentarer

26. mars 2016

IMG_2751Noen ganger er det helt nødvendig å lese en bok til avslapping, en bok som jeg ikke har noen andre forventninger til enn å bli underholdt eller skape et lite pusterom. Fredagsstrikkeklubben kom ut på norsk i 2007 og forfatteren er Kate Jacobs som så langt jeg vet, ikke har andre bøker på norsk.

Boken handler om alenemoren Georgia Walker og datteren Dakota som bor i New York. Georgia driver en liten garnbutikk og prøver så godt hun kan å leve av den og ting hun strikker til kunder. Hun har en venninne, enken Anita som er ganske velstående, men ensom. Peri en ung student hjelper til i butikken, Lucie som arbeider med film og Darwin som skriver doktoravhandling. Det er flere andre kvinner som kommer innom på jakt etter garn og mønster, råd og vink og fellesskap. En av dem spør om de ikke kan lage en klubb i butikken og på sterk oppfordring av Dakota og Anita, går Georgia med på dette. Far til Daktoa er James, han forlot Georgia da hun var gravid til fordel for en annen kvinne. Han har hele tiden visst om Daktoa og sendt penger til dem, men plutselig dukker han opp på og vil bli kjent med datteren sin. Han innser også at han var en lite moden mann da han stakk av og han gjør det han kan for å bedre forholdet til Georgia. Handlingen ser ut til å suse rett inn i den søteste solnedgang, men den gjør heldigvis ikke det – riktignok bare med et nødskrik.

Boken har ingen store litterære kvaliteter, det er enkelt og lettlest, men den handler også om strikking! I boken er det oppslag som forklarer noen strikketeknikker, veldig enkelt og på slutten er det en oppskrift på et skjerf og Dakotas muffins.

Da jeg leste avsnittet : Slik mestrer du en komplisertmaske kom jeg på følelsen jeg hadde etter å ha vært på strikkekafé på Trikotasjemuseet og vi skulle øve oss på nettpatent.  Jeg ble skikkelig svett mellom øra, men jeg klarte det! – og mens jeg leste kom jeg på Bok- og strikkekafeen på biblioteket som har utviklet seg fra tre sjeler til ti – tolv damer der alle har sin historie og motivasjon for å komme. De dukker opp hver gang, biblioteket presenterer et par bøker, de snakker om bøker, lesing, noen låner bøkene som er presentert eller andre som kommer fram i samtalen. En sa: jeg har aldri lest så mye som etter at jeg begynte å gå her! Altså; litteraturformidling via strikketøy.

Tilbake til Fredagsstrikkeklubben – jeg slappet godt av, jeg fikk mange fine assosiasjoner, så er jeg klar for å lese noe som tar litt mer tak i sjela.

 

Vingebelastning

bentebing

5 kommentarer

23. mars 2016

IMG_2750 (1)Vingebelastning av Helga Flatland leste jeg for lenge siden og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har skrevet om den! Kanskje den var for intens og opprivende? Eller at jeg ble så irritert på hovedpersonen at jeg måtte la det renne litt vann i havet før jeg kunne skrive noe? Jaja, tilskyndet av Bokblogggerprisen 2015 er jeg nå i gang…

Boka handler om Andreas som er 30 år, lever sammen med Hanna og er for tiden sykemeldt. Han har alltid følt seg litt spesiell, anderledes (hvem har ikke det?) Han har en jobb, men den trigger ham ikke. Han flyter omkring og venter på at «noe» skal tilflyte ham, noe godt og fantastisk som skal sette sitt preg på ham og omgivelsene og verden. Han skal bli sett! Andreas kommer ut for en trafikkulykke og blir lagt inn på sykehus. Der får han tilbud om en samtale med psykolog og det tar han i mot. Psykologen Bjørnar blir nå hans nye «helt» – han er Andreas sin guide gjennom barndom, oppvekst og valg han har tatt. Andreas lener seg tungt på samtalene med Bjørnar og han fraskriver seg på en måte ansvaret for eget liv og egne valg.

Helga Flatland skriver så godt og jeg lever meg så grundig inn i personer og miljø at jeg mister distansen til fiksjonen. Hun har et lett humoristisk blikk på noen av relasjonene til Andreas – og det setter ting på plass. Jeg observerer Andreas sin forventning til lykke, et godt liv – at det skal komme til ham, bare han forholder seg rolig. Jeg får så lyst til å filleriste ham og si med litt høy stemme at nå må han våkne opp. Romanen forteller på den ene siden om det moderne menneskets krav til lykke og på den andre siden når det ikke skjer – som forventet – muligheten for å la behandlingsapparatet overta ansvaret for hans liv. Bra bok!

Blogg på WordPress.com.